Norges Bilbransjeforbund

Innhold

Tariffoppgjøret 2018 – Viktig å huske på ved lokale forhandlinger

LO har tidligere vedtatt tariffoppgjøret etter at de samordnede forhandlingene med NHO ble avsluttet. Årets oppgjør er et såkalt hovedoppgjør.

De lokale forhandlingene innenfor alle tariffområder for våre medlemsbedrifter blir neste steg i forhandlingene. Vi har tidligere sendt ut informasjon om resultatet av meklingen mellom LO og NHO (18.4.18).

Forhandlingene skal ta hensyn til den enkelte bedrifts økonomiske situasjon, produktivitet, konkurranseevne, framtidsutsikter og arbeidskraftsituasjon.

Resultatet av forhandlingene – økonomi:

  • NBF og Fellesforbundet begynte årets forhandlinger i det som ble kalt en forbundsvis sløyfe. Partene ble enige om at 30 øre skulle legges i potten for det generelle tillegget (se nedenfor). Ellers ble det ingen endringer av smusstillegget.

  • LO og NHO ble enige om å gi et generelt tillegg på kr 1,30 til alle ansatte innenfor NHO-fellesskapets tariffområder med virkning fra 1. april 2018. Dette betyr at alle ansatte innenfor NBFs tariffområder (Biloverenskomsten og bilselgerområdet) får dette tillegget fra 1. april 2018. Det skal ikke gis noe lavlønnstillegg for bilbransjen.

  • I tariffoppgjøret mellom LO og NHO er det anslått en total ramme på 2,8 %. Dette er et såkalt makroøkonomisk tall som antas å bli tallet for hele året 2018. Tallet i den anslåtte rammen inkluderer overhenget for alle tariffområdene i NHO-fellesskapet på 1,2 % (effekten av fjorårets lønnsoppgjør i dette kalenderåret). Det generelle tillegget (inklusive lavlønnstillegget) er kostnadsberegnet til 0,5 %.
  • Rammen på 2,8 % har ikke noe med nivået på hva et eventuelt lønnstillegg skal være i den enkelte bedrift, bare en indikasjon på hva lønnstilleggene vil kunne bli samlet i 2018.

I rammen vil også være de mulige lokale lønnstilleggene samt alle andre former for lokale forhandlingene nedenfor.

Les mer om resultatet her >

Lokale forhandlinger

Mange av våre medlemsbedrifter er bundet av tariffavtaler. I alle tariffavtalene er det bestemmelser om at de ansatte har rett til å ha lokale forhandlinger med ledelsen hvert år. Dette gjelder både Biloverenskomsten, bilselgeravtalene og øvrige tariffavtaler som bedriftene er bundet av (for eksempel Standardoverenskomsten eller andre tariffavtaler mellom NHO/NBF – LO/YS).

Biloverenskomsten med Fellesforbundet som motpart er den tariffavtalen som omhandler "operatørene" i bransjen (mekanikere, opprettere, lakkerere og delelagerpersonell).

Det slås fast i Biloverenskomsten § 7 pkt. 4, at det én gang hvert avtaleår skal føres forhandlinger om en eventuell regulering av fortjenestenivået. Forhandlingene skal ta hensyn til de såkalte fire kriteriene - den enkelte bedrifts økonomiske situasjon, produktivitet, konkurranseevne, fremtidsutsikter og arbeidskraftsituasjon.

  • Bedriftens økonomi (generell inntjening og resultat. Bedrifter med gode driftsresultater må påregne høyere krav enn andre).
  • Produktivitet (den enkelte bedrifts produktivitet)
  • Fremtidsutsikter (Hva skjer etter innføringen av WLTP? Er det grunn til å anta at nybilsalget i 2019 blir mye lavere enn i år? Og – vil dette kunne gi seg utslag i endringer i bemanningen i bransjen?)
  • Konkurranseevne (konkurranseevnen til den enkelte bilbedriften i bilmarkedet og markedet for øvrig)

NB: Bestemmelsen omhandler ikke endringer av selve lønnssystemet. Forhandlinger om endringer av bedriftens lønnssystem kan også diskuteres når de lokale forhandlingene er i gang. Vi anbefaler likevel at partene forhandler om eventuelle endringer i lønnssystemet som sådan utenom tidspunktet for de lokale forhandlingene.

En mulig ramme på Biloverenskomstens tariffområde på 2, 8% for 2018 inkl overheng, sentrale og lokale forhandlinger betyr ikke at de ansatte kan forvente å få et lønnstillegg i den størrelsesorden på toppen av den lønnen de har i dag. Rammen på 2,8 % er bare en indikasjon på hva lønnstilleggene vil kunne bli samlet i 2018, og har ikke noe med nivået på hva et eventuelt lønnstillegg skal være i den enkelte bedrift. Lønnstillegget i den enkelte bedrift vil derfor måtte beregnes på følgende måte:

  • 1,2 % er det såkalte overhenget – gjelder generelt for alle NHOs tariffområder
  • 0,5 % av rammen på 2,8 % er i hovedsak knyttet til det generelle tillegget på 1,30 kr. Denne summen, vil være en kostnad bedriftene uansett vil få. Og denne summen er blitt gitt gjennom de sentrale forhandlingene.
  • Ca. 1,1 % av rammen vil kunne indikere et mulig lokalt tillegg innenfor NBFs tariffområder
  • Et eventuelt lokalt tillegg gis med virkning fra den datoen partene blir enige iht de fire kriteriene.

Dersom bedriften for eksempel gir 1 % i lønnsøkning til de ansatte, vil kostnaden bli denne prosentøkningen opp fra det nivået de hadde før, inklusive kr. 1,30 som er gitt generelt med virkning fra 1. april 2018.

Forhandlingsprosessen

Det er viktig at du som arbeidsgiver kontinuerlig sørger for informasjon om hvordan bedriftens økonomiske status er før forhandlingene starter. Forståelse for bedriftens situasjon vil skape en felles oppfatning av den økonomiske virkeligheten. Forhåpentligvis gir det et bedre grunnlag for å bli enige i de lokale lønnsoppgjørene.

Sørg også for at de tillitsvalgte og øvrige ansatte får nødvendig informasjon om de lokale forhandlingene før de formelt begynner. Avklar tidlig hvem som skal forhandle på vegne av klubben, og hvilke fullmakter de tillitsvalgte har fått fra sine medlemmer.

Tips: Viktig at de tillitsvalgte har klare fullmakter fra medlemmene i klubben, slik at en forhandlingsløsning kan oppnås så tidlig som mulig, og uten at alle medlemmene må høres i et hvert spørsmål som oppstår i forbindelse med forhandlingene.

Det er ikke noe i veien for at bedriften tar hensyn til mulige negative virkninger faste lønnstillegg kan ha på lengre sikt. Det kan derfor gis engangsbeløp i stedet for regulære lønnstillegg for å redusere denne negative virkningen.

Lønnsstatistikk for Norge – og distriktsvise tall

Lønnsstatistikk utarbeides årlig av NHO for NBFs medlemsbedrifter. Denne viser gjennomsnittslønn for fagarbeidere dvs en total timefortjeneste (inklusive bonus, smuss- og skifttillegg). Statistikken omhandler fagarbeidergruppene bilmekanikere, bilskadereparatører, overflatebehandlere, lagermedarbeidere og bilklargjørere.

Les mer om statistikken >

Et råd til slutt:

Vær oppmerksom på bestemmelsene om dagsing i Biloverenskomsten!

Dersom partene ikke blir enige i de lokale lønnsforhandlingene, må det nedfelles skriftlig i en protokoll hva uenigheten går ut på og eventuelle konsekvenser av en slik uenighet.

I bedrifter som er bundet av tariffavtale – Biloverenskomsten – kan de organiserte varsle såkalt dagsing. Det innebærer at de som jobber innenfor verkstedet og delelageret én måned etter at uenighetsprotokoll er laget, og etter at en av partene har krevet avholdt et organisasjonsmessig møte, kan gå ned til 45 % arbeidsytelse og med tilsvarende lønn. Dette kan kalles en tariffavtaleregulert ”gå-sakte-aksjon”. Men de ansatte  være på jobb hele dagen. Reglene finner vi i Biloverenskomsten § 7.

Det må understrekes at de organiserte altså ikke kan gå til oppsigelse av lønnsavtalen/varsle dagsing før det er avholdt et organisasjonsmessig møte mellom NBF og Fellesforbundet hvis en av partene skulle ønske det. Men bedriften/de tillitsvalgte må kreve dette møtet snarest etter at det konstateres uenighet mellom partene –”uten ugrunnet opphold” (det betyr at forhandlingene bør gjennomføres i løpet av maks en 10 dagers periode etter at uenigheten har oppstått).

Bedriften vil i kraft av sin styringsrett kunne utbetale det tilbudte beløpet i de lokale forhandlingene dersom ingen av partene innen rimelig tid "forfølger videre" uenigheten som er nedfelt i protokollen. 

Det er sjelden at slike dagsingsaksjoner oppstår, men vær "føre var" ! Kostnadene for både bedrift og ansatt kan bli store dersom slike aksjoner skulle oppstå.