Det er et godt salgsargument at bilen selges med garanti. Dette gir kjøper økt trygghet for at han gjør et godt og trygt bilkjøp. Men det er ikke alle garantitekster som holder vann etter loven. Denne artikkelen gir et overblikk over hvordan garantier som gis forbruker ved bilkjøp vurderes rettslig samt tips til hvordan slike vilkår bør utformes.

Ikke alt som kalles garanti er garanti

Forbrukerkjøpsloven har en egen bestemmelse om garantier gitt ved forbrukerkjøp (§ 18a). Garantier defineres der som et løfte fra selger om å svare for feil som ikke er en mangel etter forbrukerkjøpsloven, eller å svare i større utstrekning for en mangel etter forbrukerkjøpslovens regler, for eksempel ved å sette terskelen for heving lavere enn loven gjør. Markedsføringsloven har en tilsvarende definisjon (§ 5 bokstav e). Her heter det at en garanti skal gi forbrukeren rettigheter i tillegg til de rettigheter forbrukeren ellers har.

Dersom en garantitekst er utformet slik at den innskrenker forbrukerens rettigheter etter loven eller kun gjentar rettighetene etter loven, det vil si dersom garantien ikke gir noe utover det forbruker allerede har krav på etter loven, er det ulovlig å kalle den garanti. Det er ikke lov å innskrenke forbrukerens rettigheter etter forbrukerkjøpsloven. Det er også forbudt etter markedsføringsloven med villedende markedsføring.

Krav til tydelig og lettfattelig tekst

Markedsføringsloven stiller krav til hvordan garantitekster som brukes overfor forbrukere skal utformes (§ 23). Teksten skal være "tydelig og lettfattelig". Kompliserte vilkår med liten skrift må derfor unngås. Det må opplyses om at garantien kommer i tillegg til forbrukerens rettigheter etter forbrukerkjøpsloven og at garantien ikke berører de lovgitte rettighetene. I tillegg til denne generelle veiledningen om rettighetene etter forbrukerkjøpsloven, skal det eksplisitt opplyses om at lovens reklamasjonsfrist eventuelt er lenger enn garantiens virketid. For bilkjøp er som kjent reklamasjonsfristen fem år. Dersom garantien gjelder i tre år, skal det derfor opplyses om at forbrukeren har reklamasjonsrett etter forbrukerkjøpsloven frem til fem år etter levering, altså i ytterligere to år etter utløpet av garantitiden. Dersom garantien er begrenset til å gjelde deler av bilen (for eksempel "motor, girkasse og drivverk"), skal det dessuten eksplisitt opplyses om at reklamasjonsretten etter loven ikke er begrenset til disse delene.

Garantivilkårene skal være på norsk, og forbrukeren har rett til å få utlevert garantivilkårene. Det betyr at alle forhandlere må ha vilkårene lett tilgjengelige for utdeling.

Ulike former for garantier

Det er to hovedformer for garantier. Den første er bevisbyrdegaranti. Denne formen for garanti er nært knyttet opp til lovens regler om reklamasjonsansvar for mangler. Men det er forhandleren som etter en slik garanti har bevisbyrden, det vil si at det er opp til forhandleren å bevise at feilen ikke eksisterte ved levering. Normalt er det jo slik at det er forbrukeren som må bevise at feilen var til stede ved levering.

 

Den andre hovedtypen garanti, og den vanligste garantien i bilbransjen, er funksjonsgaranti. Denne garantivarianten kan en også kalle holdbarhetsgaranti. De funksjoner det er garantert for skal holde i hele garantitiden, og det er ikke noe vilkår at feilen kan tilbakeføres til svakhet som eksisterte før levering.

Tolking av garantier

Ofte er garantivilkår utformet svært generelt. I slike tilfeller vil garantivilkårene bli tolket utvidende, til forbrukers fordel (dette følger av forbrukerkjøpsloven § 18a og avtaleloven § 37 første ledd nr 3). Dersom garantien for eksempel kun er angitt som "3 års garanti", vil den bli tolket som en vid funksjonsgaranti med rett til alle de beføyelser som forbrukerkjøpsloven gir, det vil si utbedring, omlevering, prisavslag, heving og/eller erstatning. Merk likevel at det er en begrensing i forhold til ulykkeshendelser eller forhold på forbrukerens side. Om forhandleren sannsynliggjør at feilen skyldes slike forhold, gjelder ikke garantien. NBF anbefaler under enhver omstendighet å angi eksplisitt hva garantien gjelder, for eksempel at motor, girkasse og drivverk skal fungere feilfritt i x måneder, og hvilke rettigheter garantien gir, for eksempel rett til vederlagsfri reparasjon.

 

Garantitekster kan reise en lang rekke tolkningsspørsmål. Det vil føre for langt å gå inn på flere i denne artikkelen. Ofte vil tolkningen måtte bli helt konkret, relatert til en konkret tekst i et konkret kontraktsforhold.

Noen særspørsmål

Innimellom ser vi garantivilkår hvor det heter at garantien ikke gjelder dersom ikke bilens serviceprogram er fulgt. En slik begrensning vil ikke uten videre stå seg. I praksis vil en slik begrensning kun stå seg der det er årsakssammenheng mellom den manglende servicen og feilen kunden viser til garantien for. Dersom for eksempel kunden mangler en oljeservice, vil ikke det medføre at rustgarantien ikke lenger gjelder.

 

En annen variant som innimellom dukker opp i garantivilkår er at garantien kun gjelder om alle servicer er foretatt på merkeverksted. Et slik vilkår, som i realiteten begrenser forbrukerens verkstedvalg, er forbudt etter konkurranselovgivningen.

Som artikkelen vil ha vist, er det ikke garantert at alle garantier som brukes i bilmarkedet er gode i forhold til loven. På tide med en revisjon av garantivilkårene virksomheten bruker?