Dersom bilkjøp heves skal hver av partene tilbakeføre det de har mottatt. Selger skal dessuten erstatte tapet kjøper er påført som følge av kontraktsbruddet som leder til heving. Hvilke poster som inngår i hevingsoppgjøret og hvordan disse postene skal behandles byr ofte på tvil. I denne artikkelen gis en oversikt over hevingsoppgjøret og vanlige spørsmål i forbindelse med dette.

I denne artikkelen forutsetter vi at det er enighet mellom partene om at bilkjøpet skal heves. Utgangspunktet er enkelt; hver av partene skal tilbakeføre det de har mottatt. Det betyr at kjøper skal tilbakeføre bilen, mens selger skal tilbakeføre kjøpesummen. 

Kjøpers tilbakeføring av bilen
Kjøper skal levere bilen tilbake i "vesentlig samme stand" som han mottok den (forbrukerkjøpsloven § 51, kjøpsloven § 66). Dette er en forutsetning for å kunne heve. I denne sammenheng ser man bort fra forringelse som skyldes vanlig bruk av bilen. Det samme gjelder forringelse som skyldes mangelen eller undersøkelser som har vært nødvendige for å undersøke om bilen hadde en mangel. Dersom bilen er forringet på annen måte, er kjøpers hevingsrett fremdeles i behold dersom kjøper erstatter selger verditapet.
Dersom kjøper ikke har foretatt vanlig vedlikehold eller har tatt servicer som skulle vært tatt for å ha et komplett servicehefte, kan det etter omstendighetene hevdes at bilen ikke er i vesentlig samme stand. Dette kan eventuelt gi grunnlag til å nekte heving.

Om kjøper har tilført bilen verdi, for eksempel ved ettermontert utstyr, kan han fjerne dette om det ikke vil skade bilen. Dersom det ettermonterte utstyret ikke lar seg fjerne uten å skade bilen, kan kjøper etter omstendighetene ha krav på at selger betaler for denne verdihevingen. Et slikt krav følger ikke av forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven, men kan følge av berikelsesbetraktninger. Det skal nok likevel en del til før krav om betaling for ettermontert utstyr kan føre frem. Utgangspunktet er jo at bilen skal tilbakeleveres i vesentlig samme stand. Det er ikke gitt at ettermontert utstyr fører til verdiheving av bilen. Kanskje kan selger endog avvise at det er hevingsgrunnlag fordi bilen er modifisert i for stor grad.

Om kjøper har fått byttet slitedeler, kan ikke dette kreves erstattet. Det dreier seg om alminnelig vedlikehold og ikke om tapsposter som følger av noe kontraktsbrudd fra selgers side. Eksempler på slike deler er lyspærer og vindusviskerblad.

Selgers tilbakeføring av kjøpesummen
Selger skal betale tilbake mottatt kjøpesum. Dersom kjøpesummen inkluderte omregistreringsavgift, kan denne trekkes fra det som skal tilbakeføres. Kjøper kan nemlig i hevingstilfeller søke tollregionen om refusjon av omregistreringsavgiften (forskrift om omregistreringsavgift § 6). I den forbindelse skal selger hjelpe kjøper med en felles erklæring fra selger og kjøper om at kjøpet er hevet etter krav fra kjøper i henhold til lovens bestemmelser. Kjøper må dessuten vedlegge dokumentasjon for at kjøper har blitt belastet omregistreringsavgiften. Dette fremgår normalt av kjøpekontrakten. Endelig må kjøper bekrefte overfor tollregionen at kjøpesummen er tilbakebetalt, men at selger ikke har refundert kjøper omregistreringsavgiften.

 

Ofte finansieres bilkjøp ved innbyttebil. Ved hevingsoppgjør vil det kunne være umulig å tilbakeføre denne fordi bilen i mellomtiden er videresolgt. Da skal selger i stedet tilbakeføre den summen innbyttebilen ble verdsatt til. Dersom innbyttebilen ennå ikke er solgt, kan kjøper velge om han vil får tilbakeført innbyttebilen eller den summen innbyttebilen ble verdsatt til. Dette følger av Forbrukerklageutvalgets praksis.

Renter og nyttefradrag
Selger skal betale renter på kjøpesummen (forbrukerkjøpsloven § 50 og kjøpsloven § 65). Selger har etter forbrukerkjøpsloven en valgrett når det gjelder renteberegningen, avhengig av om han vil kreve nyttefradrag, typisk betaling for kjørte km.  Dersom selger vil kreve nyttefradrag, må selger betale rente fra den dag selger mottok betaling. Dersom imidlertid selger ikke krever nyttefradrag, beregnes rente første fra det tidspunkt kjøper reklamerte over kontraktsbruddet som ga hevingsgrunn. Det er rett og slett et regnestykke hva som lønner seg.

 

Rentesatsen er per 1. juli 2019 9,25 %. Forsinkelsesrenten endres en til to ganger i året. Det finnes en nyttig rentekalkulator på www.forsinkelsesrente.no, og denne tar hensyn til de ulike rentesatsene gjennom perioden forsinkelsesrenten beregnes.

 

Satsen for betaling for kjørte km har de siste årene variert i Forbrukerklageutvalgets praksis fra kr 1 til kr 2, avhengig av alder og standard på bilen. Noen ganger fastsetter Forbrukertvistutvalget nyttefradraget skjønnsmessig. Etter loven kan selger kun kreve nyttefradrag der kjøper har hatt "vesentlig nytte" av bilen. Dersom heving skjer svært kort tid etter kjøpet og kjøper ikke har kjørt langt med bilen, vil det kunne hevdes at han ikke har hatt vesentlig nytte av bilen og at det derfor ikke er grunnlag for nyttefradrag.

Når det gjelder rente er det forskjell på forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven. Hva som gjelder ved forbrukerkjøp er beskrevet like ovenfor. For næringskjøp skal selger i henhold til kjøpsloven alltid betale rente fra den dagen han mottok betalingen – uavhengig av om det kreves nyttefradrag eller ikke. Ved næringskjøp er det avtalefrihet, og i NBFs salgs- og leveringsvilkår for næringsvilkår er det regulert en annen løsning: her heter det at selger kun plikter å betale renter fra den dag hevingskravet fremsettes skriftlig, og bare når det er kjøper som hever.

Andre tapsposter
Kjøper har i tillegg til tilbakeføring av kjøpesummen med renter krav på erstatning for tap påført som følge av selgers kontraktsbrudd (forbrukerkjøpsloven §§ 24 og 33, kjøpsloven §§ 27 og 40). Eksempel på slike erstatningsbetingende tapsposter er utgifter til alternativ transport om bilen ikke kan brukes på grunn av kontraktsbruddet og kostnader til testrapporter eller sakkyndige rapporter for å dokumentere mangler. Det er i denne sammenheng viktig å huske på at kjøper har tapsbegrensningsplikt. Tapsposter som fremsettes må derfor vurderes med et kritisk blikk. Dersom kjøper for eksempel gjennomgående har brukt taxi når det eksisterer et godt kollektivtilbud, er det grunn til å reagere.

Kostnader som kjøper ville hatt uavhengig av kontraktsbruddet har kjøper ikke krav på å få erstattet. Disse kostnadene skyldes ikke selgers mislighold og kan derfor ikke veltes over på selger. Eksempel på slike kostnader som kjøper ikke kan kreve erstattet av selger er årsavgift, forsikringspremie, finansieringskostnader og bensinutgifter.

Tilbakeføringstidspunktet
Ingen av partene plikter å tilbakeføre den mottatte ytelsen før den andre gjør tilsvarende. På samme måten som ved kjøp gjelder altså ytelse-mot-ytelse-prinsippet.