Norges Bilbransjeforbund

Innhold

Utbedring etter boken

Tittelen kunne like gjerne vært "Utbedring etter lovboken". Det er det denne artikkelen handler om. Der det foreligger en rettslig mangel ved en solgt bil, er det utbedring (eller retting, som det heter i loven) som oftest blir utfallet. Utbedringen må selvsagt foregå etter boken fra et teknisk ståsted. Selve arbeidet må utføres på en fagmessig måte. Utbedringen har imidlertid ikke bare en teknisk side, men også en rettslig side. Denne artikkelen er ment å gi innsikt i hvordan en utbedring skal gjennomføres etter forbrukerkjøpsloven.

Vi forutsetter at det foreligger en åpenbar mangel som bilforhandler klart bærer ansvaret for. Mangelsvurderingen er foretatt, og forhandler skal nå gå i gang med selve utbedringen. Hvordan skal så dette gjøres i tråd med lover og regler?

I forbrukerkjøpsloven er dette regulert i § 30- i det loven kaller "Gjennomføring av avhjelp"

Kostnadsfri utbedring

For det første skal utbedringen skje uten kostnader for forbrukeren. Det vil si helt uten kostnader, hvilket innebærer at forhandler må bære alle kostnadene for å få gjennomført utbedringen. Det gjelder ikke bare selve utbedringskosten, men også for eksempel fraktkostnader. Er ikke bilen kjørbar er fraktkostnadene forhandlers ansvar. Det gjelder også der avstanden er store og fraktkostnadene høye. Det er selvsagt mulig for forhandler å benytte seg av et lokalt verksted i nærheten av forbrukers bosted, om dette vil være et rimeligere alternativ. Hovedpoenget er uansett at forbruker skal ha en 100% kostnadsfri utbedring.  Derfor er det også lovfestet at det ikke skal være noe risiko for forbruker ved eventuelle utlegg. Der forbruker legger ut for eksempel fraktkostnader, er dette altså utlegg bilforhandler skal gjøre opp for. Merk at forbruker har en tapsbegrensningsplikt. Er bilen kjørbar, kan ikke forbruker bestille tauing og sende regning til forhandler. Utleggene forbruker avkrever forhandler må være nødvendige for utbedringen.  

Utbedring uten vesentlig ulempe

Utbedringen skal også være uten vesentlig ulempe for forbrukeren. Hva ligger i dette?

Noe ulempe må forbruker påregne og leve med. Ulempen må være vesentlig før foten settes ned. Hva som er vesentlig ulempe må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Som regel ligger ulempene en utbedring medfører godt innenfor det akseptable. Loven er ment å fange opp de tilfeller hvor det kreves unormalt mye toleranse og medvirkning fra forbrukers side for å få utbedringen gjennomført.  Det kan komme til et punkt hvor ulempene, objektivt sett, blir for store for forbruker. Når dette punktet passeres vil ikke lenger utbedringen være i tråd med forbrukerkjøpsloven.

Eksempelvis vil det være for mye forlangt av en forhandler å be forbruker kjøre bilen fra Arendal til Oslo for utbedring. I et slikt tilfelle må forhandler selv hente bilen eller sørge for transport. 

Utbedring "innen rimelig tid"

Når forhandler har påtatt seg eller blitt ilagt et utbedringsansvar skal utbedringen skje "innen rimelig tid". "Innen rimelig tid" er et relativt begrep, og hva som er "innen rimelig tid" må vurderes i hver enkelt sak. Det vil avhenge av hvilken utbedring som skal foretas, kapasitet på verksted, bestilling av deler etc. Forhandler har "rimelig tid" til rådighet og bør sørge for utbedring så fort det er mulig. Det er ikke å forvente at forhandler skal legge alt annet til side for umiddelbart å sørge for utbedring for denne kunden. Akkurat hvor lang tid forhandler har på seg, er vanskelig å si noe generelt om. Ved kompliserte reparasjoner har forhandler lenger tid på seg enn ved enkle reparasjoner.

Merk at forhandler har et selvstendig ansvar for gjennomføringen av en utbedring. At forhandler venter svar fra importør er intet argument for at tiden går overfor kunden. Det er ikke rimelig at kunden skal lide for et anliggende mellom forhandler og importør. Forhandler må primært ordne opp med sin kunde, og ansvarsforholdet mellom importør og forhandler blir sekundært.

Vårt generelle inntrykk er at når en forhandler først er innforstått med å utbedre, somles det ikke med dette. Ønsket er å få utbedringen gjennomført og få saken ut av verden er generelt sett stort.

Antall utbedringsforsøk

Antall utbedringsforsøk er noe bilbransjen er opptatt av. Vi får ofte spørsmål om dette. Oppfatningen synes å være at forhandler har to utbedringsforsøk. Lykkes man ikke andre gang, er toget gått.

Dette er bare delvis riktig. Det er riktig at forhandler vanligvis har to utbedringsforsøk, og dette følger også av loven. Men regelen er ikke absolutt. Utgangspunktet er to utbedringsforsøk. Loven åpner imidlertid for flere forsøk der "særlige grunner" gjør ytterligere forsøk rimelig.

Slike "særlige grunner" vil ofte kunne gjøre seg gjeldende. Er det svært teknisk kompliserte forhold man står overfor, kan dette i seg selv tale for ytterligere utbedringsforsøk. Også der man har eliminert en rekke forhold ved tidligere utbedringsforsøk og man nå føler seg overbevist om at man vil lykkes med utbedringen, vil det tale for ytterligere forsøk. Eksempel på dette kan være at man har gjort utskiftninger i en motor to ganger, men ved tredje forsøk bestemmer seg for å bytte hele motoren. Da er sannsynligheten svært stor for at mangelen utbedres.

To utbedringsforsøk er altså lovens utgangspunkt. Men man må ikke glemme unntaksregelen som gjør regelen om antall utbedringsforsøk langt mindre firkantet enn man kanskje skulle tro.

Husk at antall forsøk gjelder samme mangel. Ved andre feil som måtte dukke opp ved bilen, starter man på "scratch".  Når man vurderer om det dreier seg om samme mangel tas det utgangspunkt i symptomene. Kun der manglende sammenheng mellom feilene er synbar for en uprofesjonell kjøper, dreier det seg om ulike mangler i denne sammenheng.

Erstatningsbil

Dette er også et spørsmål som ofte kommer opp. Når har kunden rett på erstatningsbil?
Lovens krav er at kunden i mer enn en uke er avskåret fra å kunne bruke bilen. Først da kan forbruker kreve at forhandler kostnadsfritt stiller erstatningsbil til rådighet. Dette kan likevel kun kreves der kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som forhandler påføres.
For det tilfellet at kunden har en annen bil han kan disponere, vil det avskjære retten til erstatningsbil.

Vi får også spørsmål om hvilke type lånebil kunden har krav på. Svaret på dette må bli en noenlunde tilsvarende bil, uten at kunden skal kunne kreve akkurat tilsvarende bil. Er det snakk om for eksempel en varebil er det rimelig at kunden får en varebil til rådighet der kunden trenger det. Det trenger imidlertid ikke å være samme type eller modell.

Forbehold om betaling

Forbehold om betaling handler om at forhandler må ta forbehold om at kunden vil avkreves betaling for undersøkelser og medgått arbeid dersom det skulle vise seg at mangel ikke foreligger likevel. Er det ikke tatt slikt forbehold kan heller ikke forhandler ta seg betalt. Kunden skal altså være opplyst om risikoen for fakturering for at faktura kan sendes.  

Dette er ikke så upraktisk. Bilbransjen er en serviceinnstilt, og er forhandler av den oppfatning av at forholdet er en mangel de bærer ansvaret for, er han ofte rask med å love utbedring til kunden. Når arbeidet er i gang viser det seg likevel, fra tid til annen, at årsaken er en annen enn først antatt. Feilen kan for eksempel være en ren brukerfeil, og noe forhandler overhodet ikke står ansvarlig for rettslig sett. Utbedringen kan da stanses, men betaling for undersøkelser og arbeid kan altså forhandler kun kreve der kunden er varslet i forkant.

Vårt råd er derfor å ta et slikt forbehold om betaling der forhandler ikke er 100% overbevist om at den hele og fulle årsak til feilen er avdekket. Slikt forbehold kan enkelt tas ved å informere kunden om at utbedring vil foretas, men dersom det gjennom utbedringen skulle vise seg at forholdet ikke utgjør en mangel etter forbrukerkjøpsloven, vil det faktureres for arbeid og deler brukt.  Dette kan gjøres muntlig, men av bevishensyn anbefaler vi å gjøre dette skriftlig.