Norges Bilbransjeforbund

Innhold

Plainpicture/NTBscanpix

Verkstedets frarådningsplikt

Reparasjon av bilen kan enkelte ganger bli uforholdsmessig dyrt for kunden eller vise seg å være til liten nytte. Det har verkstedet plikt til å orientere forbrukeren om. Resultatet av unnlatt fraråding kan være ingen eller begrenset betalingsplikt for kunden.

Noen ganger får verkstedet inn biler som det viser seg å være uforholdsmessig dyrt eller lite lønnsomt å reparere. Dette kan vise seg før man har gjort noe på bilen i det hele tatt, men også avdekkes underveis i feilsøkingsprosessen eller etter at man har utført enkelte reparasjoner. I slike tilfeller har verkstedet en plikt til å veilede kunden og eventuelt frarå reparasjon.

Hva omfatter frarådingsplikten?
Håndverkertjenesteloven § 7 pålegger verkstedet å orientere forbrukeren dersom de "før avtale er inngått eller før arbeidet er påbegynt, må anta at prisen på en reparasjon vil stå i misforhold til det tingen er verd i reparert stand, eller for øvrig at tjenesten ikke vil bli til rimelig nytte for forbrukeren". Videre skal verkstedet kontakte forbrukeren "dersom de under utføringen får grunn til å anta at prisen vil bli betydelig høyere enn forbrukeren måtte vente, eller grunn til å tvile på om forbrukeren fortsatt har interesse av å få tjenesten utført som forutsatt".

Frarådingsplikten er et utslag av den alminnelige veilednings- og omsorgsplikten som påhviler verkstedet. Som den profesjonelle part anser man verkstedet som nærmest til å vurdere hvorvidt kostnadene til en reparasjon vil være uforholdsmessig høye sett i forhold til bilens verdi eller om en reparasjon må anses å ha liten nytte for kunden.

Hvorvidt prisen på reparasjonen vil stå i misforhold til bilens verdi i reparert tilstand, må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Avgjørelser fra Forbrukerklageutvalget kan gi en viss veiledning.

Sak 2006/13: Reparasjonskostnader på 37 000 kr på en 19 år gammel bil. Ytterligere nødvendig utbedring ville koste 9 000 kr. Utvalget mente at reparasjonskostnadene var uforholdsmessig i forhold til bilens alder, og at verkstedet burde opplyst om totalkostnaden før arbeidet ble igangsatt. Klager fikk 25 000 kr i prisavslag.

Sak 2013/1327: Bil til en verdi mellom 130 000 – 150 000 kr ble reparert for 70 000 kr. Utvalget uttalte at "selv om det er snakk om dyre reparasjoner, så står de ikke i misforhold til bilens verdi i reparert stand".

Sak 2014/430: En bil med antatt verdi på kr 20 000,- ble reparert for 37 675 kr. Klager krevde prisavslag på kr 17 675 kr og fikk medhold av utvalget. Verkstedet hadde brutt frarådingsplikten.

Hva hvis verkstedet ikke får tak i kunden?
Det står uttrykkelig i loven at dersom verkstedet under utføringen får grunn til å anta at prisen blir betydelig høyere enn forbrukeren måtte vente, eller får grunn til å tvile på om forbrukeren fortsatt har interesse av å få tjenesten utført som forutsatt, skal de kontakte forbrukeren. Hvis verkstedet imidlertid ikke får kontakt med forbrukeren, skal de stanse arbeidet dersom dette må antas å være i forbrukerens interesse.

Hvordan kan dere bevise at fraråding har funnet sted?
Det kan oppstå konflikter mellom verkstedet og kunden, hvor manglende fraråding er stridstemaet. Reparasjonen har blitt kostbar og kunden hevder at verkstedet burde frarådet reparasjon. Enkelte ganger ser vi at verkstedet har forsømt sin plikt til å fraråde i tilfeller hvor dette burde vært gjort. I andre tilfeller har imidlertid verkstedet frarådet kunden muntlig, men dette bestrides av kunden i etterkant.

Hvordan vurderes imidlertid tilfellene der ord står mot ord? Vi ser av praksis i Forbrukerklageutvalget og Klagenemnda for bilsaker at verkstedet oftest trekker det korteste strået. Ettersom verkstedet har plikt til å fraråde en reparasjon, er det også verkstedet som må sannsynliggjøre at slik fraråding har funnet sted. Verkstedet anses som den profesjonelle part, som burde sørget for å ha skriftlig dokumentasjon på fraråding. I Forbrukerklageutvalgets sak 2006/697 var det nettopp en slik situasjon hvor verkstedet hevdet å ha frarådet kunden reparasjon muntlig, mens kunden nektet for dette. Her uttaler utvalget: Verkstedet "burde tatt et klart og skriftlig forbehold om at bilen var i så dårlig stand at de frarådet reparasjon og at denne derfor ble utført for klagernes risiko".

Virkningen av unnlatt fraråding
Håndverkertjenesteloven § 8 regulerer virkningen av at verkstedet har misligholdt sin frarådingsplikt. I slike tilfeller kan ikke verkstedet kreve betaling i videre utstrekning enn om forbrukeren hadde latt være å bestille eller hadde avbestilt.

Og moralen er ….
Det påligger verkstedet en omfattende veilednings-, omsorgs- og frarådingsplikt overfor forbrukerkunder i forbindelse med reparasjonsoppdraget. Husk at det stilles krav til dere som profesjonelle aktører om ryddig opptreden. SKRIFTLIGE RUTINER er uhyrlig viktig da dette kan være eneste mulighet til å sannsynliggjøre hva som er avtalt mellom kunde og verksted i ettertid. Noter ned fraråding i faktura og loggfør dette i verkstedhistorikken, for eksempel "Kunde er frarådet reparasjon av girkasse da vi anbefaler bytte av girkasse. Kunde ønsket likevel reparasjonen utført" eller "Kunde er anbefalt å skifte tennplugger samtidig med registerreim, men har ikke ønsket å gjøre dette". Noter ned fra telefonsamtaler med kunden i verkstedhistorikken. Ta vare på e-postkorrespondanse. Vi vet at mange konflikter kunne vært unngått dersom verkstedet hadde sørget for skriftlig dokumentasjon.