Norges Bilbransjeforbund

Innhold

Prinsipper for fremtidens bilavgifter

Forutsigbarhet - langsiktighet - kjøpt, brukt og eie - grønt skifte for alle.

Finansdepartementet har bedt om innspill til fremtidens bilavgifter. Her kan du lese hva vi har vektlagt:  

NBF mener at bilen i dag, og i overskuelig fremtid, er en garantist for mobilitet og verdiskapning. Varebilen er helt nødvendig for å få levert varer og tjenester. Personbilen er en forutsetning for at hverdagen går rundt. I arbeidet med bilavgifter må man ikke glemme hvor viktig bilen er. 

I de fleste husholdninger er kjøp og drift av bil en av de største utgiftspostene og transport- og logistikkostnader er et viktig konkurranseparameter for næringslivet.  Både husholdningene, næringslivet og bilbransjen har behov for forutsigbarhet, stabilitet og trygghet rundt de investeringene og de forpliktelsene de påtar seg når de kjøper bil. 

Bilparken vil over tid bli helt grønn, men omleggingen av bilavgifter må hensynta at skiftet er avhengig av en teknologisk utvikling vi i Norge ikke påvirker. Uansett er det forpliktelsene fra Paris og den norske målsetningen om 50 prosent reduksjon av CO2 som må være målsetningen i 2030. Dette er mål som våre analyser viser at vi vil klare.   

Bilbransjen vil, dersom avgiftssystemet er forutsigbart og bidrar til fornying av bilparken, legge til rette for over 50 prosent reduksjon i utslipp i 2030.   

Administrerende direktør i NBF Stig Morten Nilsen. Foto: Thomas Brun, NTBscanpixAdministrerende direktør i NBF, Stig Morten Nilsen. Foto: Thomas Brun/ NTBscanpix.

NBFs innspill oppsummert: 

1. Bruk tid på overgangen. Begynn så tidlig som mulig, og ta det stegvis.  
a. Stegvis endring av avgiftssystemet har vært et førende prinsipp i norsk avgiftspolitikk. Det har gitt gode resultater. 
b. Et bærekraftig bilavgiftssystem må ta virke i tiden fra 2021 til 2030. Det vil også sikre en god overgang frem til 2025. 

 2. Innføring av merverdiavgift på elektriske biler må sees i sammenheng med øvrig proveny. 
a. Som det legges opp til i invitasjonen, må man regne med økte inntekter til staten fra innfasing av merverdiavgift i avgiftssystemet i det totale provenyet fremover. 
b. En gradvis innføring av merverdiavgift på elektriske biler frem mot 2025, vil i seg selv sikre en forutsigbar overgangsordning.  

 3. Hele landet må være med på det grønne skiftet. Hybridteknologi må anerkjennes som brobygger frem til det kun selges nye nullutslippsbiler. 
a. Avgiftssystemet må anerkjenne at for et mindretall (anslagsvis 10 til 20 prosent) er ikke elbilen et godt alternativ. Disse må ha mulighet til å kjøpe biler med svært lave utslipp også etter 2025.  

 4. Et bærekraftig bilavgiftssystem bør inneholde både kjøps- eierskaps- og bruksavgifter. 
a. Engangsavgiften kan fortsatt gi inntekter fra nye biler med annen miljøvennlig fremdriftsteknologi enn nullutslippsbiler. 
b. Eierskapsavgifter bør videreføres på dagens nivå og fases inn for nullutslippsbiler. 
c. Nullutslippsbiler må også betale for de marginale kostnadene ved bilbruk. Et system som sørger for dette må utredes snarlig og innføres fra 2026.  

 5. Å sikre at bilmarkedet fortsatt er i balanse blir en viktig målsetning for et nytt avgiftssystem. 
a. Nye avgifter må ikke føre til at fornyingen i bilparken stopper opp, eller at bileiere får store verditap. Stopper markedet opp, vil ikke det grønne skiftet være bærekraftig.  
b. Man må ikke glemme at bruktbilmarkedet er tre ganger så stort som nybilmarkedet, og at verdien i bruktbilene er avgjørende for bileiernes evne og vilje til å kjøpe en ny eller nyere bil. 

 6. Avgiftssystem må være tuftet på faglige vurderinger og brede politiske forlik. 
a. Målsetningene med systemet (proveny, miljø, trafikksikkerhet etc.) må være vedtatt som brede forlik der tidsperspektivet er lengre enn en stortingsperiode.  
b. Det bør etableres en prosess der fagmyndighetene (Skattedirektoratet og Vegdirektoratet) tilrettelegger for en inkluderende og åpen prosess og gir sine faglige innspill. 

 7. Varebiler bør få et eget system for engangsavgift allerede fra 2021 ved innføringen av WLTP. 
a. Varebilene typegodkjennes etter annen kjøresyklus enn personbilene, CO2-skalaen for personbiler er ikke tilpasset disse, de har egne krav fra EU. 
b. Varebilene ligger teknologisk etter personbilene – eksempelvis er utbudet av konkurransedyktige nullutslippsvarebiler svært lavt sammenlignet med personbiler 
c. Varebilene er laget for en annen bruk, er tyngre, har større motorer etc. og passer derfor ikke inn i personbilenes satser og skala for engangsavgift