Norges Bilbransjeforbund

Innhold

Levering av nybil koronaforsinket – hvilke rettigheter har kunden?

NBF-advokatene har fått flere henvendelser fra forhandlere som opplever å ikke kunne utlevere nybil i tide på grunn av koronasituasjonen. Dette kan skyldes at bilfabrikken eller deleleverandøren har stengt eller innskrenket sin virksomhet på grunn av effekter av koronasituasjonen. Forsinkelsen kan også skyldes (andre) pålegg eller forbud fra myndighetene på grunn av korona. Hva kan kunden kreve i slike situasjoner?

I denne artikkelen er det forsinkelse ved forbrukerkjøp som skal omtales. Vurderingene er ikke nødvendigvis så forskjellige for næringskjøp, men der kan ulike løsninger være regulert i avtale. Ved forbrukerkjøp derimot, er det forbrukerkjøpslovens ufravikelige regler som gjelder. At forbrukerkjøpsloven er ufravikelig betyr at avtaler som gir forbrukeren dårligere beskyttelse enn loven, settes til side.

 

Forsinkelse foreligger om bilen ikke leveres til avtalt tid. Leveringstiden skal gå frem av kjøpekontrakten. For nybiler er det svært vanlig at leveringstiden angis som et tidsspenn, for eksempel "uke 20-22", "mai 2020" eller liknende. Tidsspennet kan ikke være for langt, selv om det ikke er mulig å fastsette en presis grense for dette. Noen bilforhandlere skriver ikke inn tid for levering i sine kjøpekontrakter. I disse tilfellene er det forbrukerkjøpsloven som gjelder. Der fastslås det at dersom ikke leveringstid er avtalt, skal levering skje "uten unødig opphold og senest innen 30 dager", noe som oftest er urealistisk for nybilleveranser. Det frarådes derfor å la leveringstidspunktet stå uregulert i kjøpekontrakten.

 

Dersom levering av bilen er forsinket, kan forbrukerkunden i utgangspunktet kreve oppfyllelse, heving og/eller erstatning. Dette modifiseres under gitte forutsetninger. Kunden kan selvsagt også holde tilbake betalingen for bilen så lenge den ikke er levert.

 

Krav om oppfyllelse

Om levering ikke har skjedd til avtalt tid eller til den tid loven foreskriver, kan kunden velge å kreve oppfyllelse. Loven fritar imidlertid forhandleren fra levering dersom forsinkelsen skyldes hindring som forhandleren ikke kan overvinne. Dersom manglende levering skyldes koronasituasjonen, fritar eller suspenderer dette derfor som regel forhandlerens leveringsplikt. Dersom bilfabrikken har stengt produksjonen, slik mange fabrikker har gjort, og det ikke er mulig å få samme bil fra annen fabrikk, vil ikke kunden kunne tvinge gjennom oppfyllelse av kontrakten. Det samme gjelder der forhandleren kunne klart å levere, men der ulempene eller kostnadene dette ville påført forhandleren står i vesentlig misforhold til kundens interesse i oppfyllelse.

 

Krav om heving

Mer praktisk er det at kunden krever å få heve avtalen. Først av alt skal det slås fast at koronasituasjonen ikke fratar kunden retten til å heve ved forsinkelse.

 

Loven foreskriver at kunden som regel først må sette "en rimelig tilleggsfrist", og at kunden ved utløpet av denne tilleggsfristen kan heve. Hva som er rimelig tilleggsfrist må vurderes fra sak til sak. Dette er en konkret vurdering, og NBF mener at det ved vurderingen av fristens lengde der forsinkelsen skyldes koronasituasjonen må tas hensyn til at forhandleren er i en helt ekstraordinær situasjon. Dette kan forankres i kravet om lojalitet i kontraktsforhold.

 

Merk at dersom levering innen avtalt eller bestemt tid var avgjørende for inngåelse av avtalen, kan kunden heve umiddelbart uten å gå veien om av tilleggsfrist.

 

Krav om erstatning

Ved forsinkelse kan kunden som hovedregel kreve erstatning. Dette kan være kundens eneste krav ved forsinkelse, men det er heller ikke upraktisk at dette kreves i tillegg til heving. Erstatningskravet må relatere seg til tap som skyldes forsinkelsen/uteblitt levering.

 

Forhandleren fritas for erstatningsansvar dersom forsinkelsen skyldes hindringer utenfor hans eller underleverandørens kontroll. Slike hindringer kan være koronastengte fabrikker. Merk likevel at dette unntaket fra erstatningsplikten kun gjelder dersom forhandleren "ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning" denne hindringen på det tidspunktet avtalen ble inngått, som det heter i forbrukerkjøpsloven. Det betyr at forhandleren vanskelig slipper erstatningsansvar ved forsinkelse av avtaler inngått etter at det ble kjent at koronapandemien ville påvirke fabrikkenes leveringsdyktighet. Da ville det nemlig vært mulig og absolutt verdt å anbefale for forhandleren å ta nødvendige forbehold.