Vi får i disse dager spørsmål rundt hvilke dager som skal beregnes med i varslingsfrist og arbeidsgiverperiode ved permittering. Vær oppmerksom på at varslingsfrist og arbeidsgiverperiode er to forskjellige begreper.
Varslingsfrist = dager fra permitteringsvarsel gis til den ansatte til permittering iverksettes.
Det er i utgangspunktet 14 dagers frist, men uforutsette hendelser, såkalte "force majeure"-hendelser, som gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften, gir adgang til 2 dagers varsling. Virkningene av korona-pandemien kan etter en konkret vurdering i den enkelte sak gi grunnlag for 2 dagers varslingsfrist. Dette må likevel vurderes konkret fra sak til sak.
Varslingsfristen begynner å løpe fra arbeidstidens slutt den dagen det er gitt. Det er ikke avgjørende når arbeidstakeren mottar varselet. Det vil si at permitteringen ikke starter før 14/2 dager etter at varselet er sendt. De 14/2 dagene telles etter kalenderen slik at fristen løper selv om det faller helger, helligdager eller ferier i perioden. Fristen løper også selv om arbeidstaker har sykefravær.
Arbeidsgiverperiode = dager som arbeidsgiver har full lønnsplikt etter at permittering er iverksatt.
Når varslingsfristen er ute og permitteringen starter, må arbeidsgiver betale lønn til arbeidstaker i en periode. Arbeidsgiverperioden er per i dag 10 arbeidsdager (det jobbes politisk med å få redusert antall dager i arbeidsgiverperioden). Følg med for oppdatert info om dette på www.nbf.no
Med "arbeidsdag" menes dager hvor den ansatte skulle ha arbeidet og mottatt lønn. Lønnsplikten løper ikke i perioder med arbeidsfri, f.eks. helligdager, avspaseringsperioder, permisjoner ol., men den løper videre fra neste arbeidsdag.
Se nærmere om det øvrige innholdet i permitteringsreglene: https://arbinn.nho.no/arbeidsrett/permittering/
