Løsningene på økt bruk av brukte deler

Det kommer mange positive signaler og fine ord fra forsikring om bærekraft og bruk av brukte deler. PR-rådgiverne jobber tydeligvis hardt. I bilbransjen jobber vi med å utarbeide løsninger på utfordringene. Vårt mål er at hele bransjen og bilbruken i seg selv må bli bærekraftig. Derfor er det viktig å utarbeide løsninger, ikke bare snakke og stille krav.

Hva som skal til for å øke andelen brukte deler er egentlig relativt åpenbart. Men ingen har tatt jobben. Ikke forsikring, ikke bilbransjen og ikke bildemontørene. Nå er det nok prat, og frem med arbeidshanskene for å løse utfordringene. Bilbransjen skal skape en bærekraftig sirkulærøkonomi i hele bilens livsløp.

Prinsippet er at gjenbruk av likeverdige brukte deler skal gjøres der det er mulig, forsvarlig og trygt, og der kundene ønsker det. For å få dette er det en del utfordringer som må løses.

Ingen vet i dag hva en likeverdig brukt del er. Alle er enige i om at vi skal bruke mer brukte deler, og enige om at det ikke skal gå ut over trafikksikkerheten. Da bør første skritt på veien være definere hva en likeverdig brukt del er. Ikke bare snakke om å øke bruken, stille krav og endre datasystemer.

Mekaniker Maskot NTB_JUYAKu1SAo4 websize.jpgFoto: Maskot/NTB

En annen opplagt ting er hvordan man skal måle andelen brukte deler. Per i dag er det ikke etablert en standard. Handler det om antall? Hvis ja, teller gjenbruk av en mutter like mye som gjenbruk av en motor? Åpenbart bør det ikke være sånn. Derfor må vi enes om en beregningsmodell.

Hva med kundene, det vi si bileieren? Hvem har informasjonsansvaret ovenfor bileieren? Verkstedet eller forsikringsselskap? Vi må jobbe for å øke aksepten for brukte deler. Det er ikke så enkelt som bare å pålegge bileierne dette. Konflikter må unngås, det kan vi gjøre ved å bygge forståelse og trygghet. En likeverdig brukt del er uansett ikke en ny del kunden må derfor ha gode incentiver for å velge en brukt del.  

Likeverdige brukte deler vokser ikke på trær. Hvis verkstedene må drive detektivarbeid for å finne deler kommer vi ikke langt. Å demontere en del og sikre at den er likeverdig er et fag. Vi må ha leverandører som kan levere deler med god forutsigbar kvalitet, og der tilhørende logistikk er gjør delene enkelt tilgjengelig. Dette må løses.

Sist, men ikke minst. Hva skal delen koste, og hvem skal bestemme det? Vi vet at enkelte forsikringsselskaper ønsker å sette en maksgrense på at en brukt del skal koste 40 prosent av tilsvarende ny del. Betyr det at likeverdige brukte deler som koster 45 prosent av tilsvarende ny del skal bli skrapmetall? Skal vi arbeide for bærekraft bare når det er billig nok? Vi tror ikke det.

Målet må være at flest mulig av tilgjengelig likeverdige brukte bør tas i bruk. De skal koste mindre enn en ny original del, men det må være en sak mellom verksted og bildemontør hva prisen faktisk skal være.  

I bilbransjen liker vi å bli stilt krav til og måles, og jobber for å finne løsninger.