Ny forbrukerkjøpslov
Foto: NTB
Som mange er kjent med ble det vedtatt endringer i forbrukerkjøpsloven i sommer. Reglene vil imidlertid først gjelde fra og med 1. januar 2024.
Foto: NTB
Som mange er kjent med ble det vedtatt endringer i forbrukerkjøpsloven i sommer. Reglene vil imidlertid først gjelde fra og med 1. januar 2024.
Forbrukerkjøpsloven gjelder kjøp hvor selger er næringsdrivende og kjøper en forbruker. Endringen vil følgelig ikke gjelde ved salg som omfattes av kjøpsloven. Endringene er ment å ta høyde for den teknologiske utviklingen hvor stadig flere varer som selges er komplekse produkter med innebygget programvare som krever oppdateringer. Endringene i forbrukerkjøpsloven anses også for å gjennomføre EU direktiv 2019/771 knyttet til forbrukerkjøp.
NBF innga høringsuttalelse til forslaget til endringer høsten 2021 hvor høringsfristen var satt til 29. september 2021. I forarbeidene til endringen vises det til NBF sine innspill, uten at vi har fått gjennomslag for våre forslag i særlig utstrekning.
NBF går nå nærmere igjennom tekstendringene, EU direktivet og departementets merknader til de enkelte endringene samt forarbeidene for øvrig. NBF ser på rekkevidden av endringene og hvilken betydning disse vil få for bilbransjen. NBF vil komme nærmere tilbake til dette når vi har fått gjennomgått endringene nøye.
Lovforslaget er ment å gi forbrukere sterkere forbrukervern, noe som naturlig nok vil fører til en tilsvarende skjerping av selgers ansvar. Så langt vi til nå har satt oss inn i endringene, er det imidlertid NBFs foreløpige oppfatning at tekstendringene kan synes større enn endringene trolig vil medføre i praksis.
NBF er imidlertid særlig skuffet over at lovgiver ikke har brukte åpningen direktivet gir med hensyn til regulering av salg av brukte varer som biler.
Den største endringen er nok at forbrukerkjøpsloven nå også skal gjelde for digitale ytelser som er knyttet sammen med salgstingen. Dette gjelder der de digitale ytelsene etter kjøpsavtalen skal leveres sammen med tingen, og er sammenknyttet med tingen på en slik måte at ytelsene er nødvendige for tingens funksjoner. I forarbeidene er det nevnt varer som smart-klokke, smart-TV som selges med tilhørende digitale ytelser, typisk programvare, som eksempler på slike varer. De digitale ytelsene/programvare som er knyttet til en ting vil med lovendringen bli omfattet av forbrukerkjøpsloven. Dette vil også gjelde for digitale ytelser som er omfattet av kjøpsavtale og har en slik tilknytning til for eksempel en bil. Øvrige digitale ytelser vil i forbrukerforhold være omfattet av digitalytelsesloven. Endringer knyttet til digitale ytelser er en av de endringen NBF vil se nærmere på og som vi vil komme med nærmere informasjon om.
Dersom en vare er solgt med tilknyttede digitale ytelser skal det ved mangelsvurderingen vurderes om forbrukeren har fått informasjon om ytelsene og om forbruker har fått levert nødvendige oppdateringer. Dersom en vare ikke kan fungere i dens forventede levetid uten programvareoppdateringer, vil varen kunne være mangelfull og gi grunnlag for krav dersom slik oppdatering ikke er gitt. Dette vil trolig innebære at forbrukere skal kunne kreve at fremtidige nødvendige programvareoppdateringer i varens forventede levetid gis til forbruker.
I henhold til alminnelige bevisregler, er det den som fremmer et krav som må sannsynliggjøre de omstendigheter som kravet bygger på. Dette betyr at det vil være forbruker som må sannsynliggjøre at det foreligger en kjøpsrettslig mangel overfor selger.
Selgeren har som utgangspunkt ikke ansvar for feil som oppstår etter tidspunktet for risikoens overgang. Dette innebærer at forbrukeren har risikoen for svikt som følge av ulykkeshendelser, mangelfullt vedlikehold mv. etter risikoens overgang. Risikoens overgang vil normalt være ved overlevering til forbruker.
Dersom en mangel viser seg 6 måneder etter at forbrukeren tok over varen/risikoens overgang, anses det i dag å foreligge en mangel ved tingen allerede ved risikoens overgang, med mindre annet bevises. Perioden selgeren har bevisbyrden for en mangel, utvides fra 6 måneder til 2 år. Dette regulerer kun tidspunktet for mangelsvurderingen og ikke hvorvidt det foreligger en mangel. Slik at selv om det legges til grunn at de påklagde forholdene var til stede på overtakelsestidspunktet er det likevel klageren som må sannsynliggjøre at de påberopte feilene utgjør kjøpsrettslige mangler i lovens forstand.
Det skal ikke lenger være lov å selge en vare "som den er" eller å ta generelle forbehold om varens egenskaper. Forbrukerkjøpsloven inneholder visse krav til varens egenskaper der ikke annet er avtalt, eksempelvis at tingen skal passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til. Etter lovendringen må forbruker ved avtaleinngåelsen spesielt opplyses om at en bestemt egenskap ved tingen vil avvike fra loven, og forbruker må uttrykkelig og særskilt akseptere dette avviket.
For å kunne gjøre mangelskrav gjeldende, må forbrukeren reklamere etter forbrukerkjøpsloven § 27. Reklamasjonsfristene videreføres slik de er i dag, men det inntas nye særregler om oppdateringer og digitale ytelser som skal leveres løpende over en periode. Fristen for å reklamere skal være like lang som denne perioden.
Selger kan påta seg større ansvar enn det som følger av forbrukerkjøpsloven ved å påta seg garantier. Endringene i loven vil føre til at garantivilkår som presenteres i en reklame, vil gjelde dersom de er mer fordelaktige for forbrukeren enn de som følger av de avtalen. Det som fremkommer i reklamen, vil følgelig gjelde med mindre dette blir rettet. Rettingen må da skje på samme måte som garantiene fremkom i reklamen.
Forbrukerkjøpsloven gir i dag selgeren inntil to reparasjonsforsøk når det foreligger en mangel. Etter endringene vil det i utgangspunktet kun foreligge et reparasjonsforsøk. Det vil likevel foreligge unntak dersom det er rimelig at selgeren får et nytt forsøk. Det skal her legges en helhetsvurdering til grunn hvor det blant annet skal legges vekt på varens type og verdi, mangelens art og betydning samt om forbrukeren kan forventes å ha tillit til at selgeren er i stand til å bringe varen i overensstemmelse. Det vises i forarbeidene at miljø- og bærekrafthensyn er relevante i vurderingen og kan tale for at selgeren får flere reparasjonsforsøk. Det følger også av forarbeidene at ikke skal være noen høy terskel for at selgeren får rett til å gjøre et ytterligere forsøk på å avhjelpe mangelen. Ved vurdering av retten til flere reparasjonsforsøk vil det ved reparasjon av biler måtte gjøres en helhetsvurdering hvor ovenfor nevnte momenter vil legges til grunn. Normalt vil det foreligge mer enn ett reparasjonsforsøk ved reparasjon av biler.
Det er presisert at selger har bevisbyrden for at mangelen er "uvesentlig". Det presiseres også at selger må ta kostanden ved tilbakelevering ifm. heving.