Informasjon om endringer i kjøretøyforskriften og revisjon av kravene tilknyttet sikre bilskadereparasjoner

Blant annet på bakgrunn av det arbeidet som er gjort i forbindelse med sikre bilskadereparasjoner gjorde Vegdirektoratet i 2014 endringer i dagens kjøretøyforskrift. Endringene, som omhandler kjøretøy som er reparert etter omfattende skade, trådte i kraft 01.01.2014 og ble innarbeidet i kjøretøyforskriftens § 7-2 pkt. 2.1.

I kjøretøyforskriftens § 7-2 pkt. 2.1. står det nå følgende.
«For kjøretøy som er reparert etter omfattende skade i forbindelse med kollisjon, utforkjøring eller liknende, skal det dokumenteres at reparasjonen er utført i henhold til kjøretøyprodusentens anvisninger der disse foreligger, og etter faglig anerkjente reparasjonsmetoder.
Med omfattende skade menes skade eller deformasjon på kjøretøyets struktur eller bærende elementer av et slikt omfang at kjøretøyet må målrettes».

Det betyr at det tidligere kravet om at kjøretøy skulle fremstilles til ny godkjenning etter reparasjon av omfattende skade, ble erstattet med at slike reparasjoner skal dokumenteres utført i henhold til kjøretøyprodusentens anvisninger. I tillegg er det nå definert hva som ligger i uttrykket «omfattende skade».

Samtidig som Vegdirektoratet endret kjøretøyforskriften reviderte arbeidsgruppen tilhørende sikre bilskadereparasjoner kravene til bilskadeverkstedene. Disse kravene er formulert i et såkalt standarddokument og er å finne i samarbeidsavtalene som inngås mellom forsikringsselskapene og bilskadeverkstedene.
Arbeidsgruppen har siden standarddokumentet første gang ble utarbeidet sommeren 2012 sett behov for å gjøre revisjoner av dokumentet. 

I tillegg til krav om bilprodusentenes reparasjonsmanualer, kompetanse, utstyr og verktøy inneholder også standarddokumentet krav om dokumentasjon i form av en standardisert egenerklæring. Siden arbeidsgruppen har funnet det riktig å referere til kjøretøyforskriften finnes det nå følgende formulering i standarddokumentet:

«I tilknytning til hver skadereparasjon av en omfattende skade, definert i Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) § 7–2 pkt. 2.1, må verkstedet, gjennom en standardisert egenerklæring, dokumentere at verkstedet har nødvendig kunnskap, verktøy og utstyr til å kunne utføre den aktuelle skadereparasjonen, samt dokumentere at skadereparasjonen er utført i henhold til bilprodusentens retningslinjer».

Med denne formuleringen mener man altså at egenerklæringen alltid må benyttes når det skal utføres skadereparasjoner av biler med skade på- eller deformasjon av struktur eller bærende elementer av et slikt omfang at kjøretøyet må målrettes.

I praksis betyr dette at bilskadeverksteder som inngår nye samarbeidsavtaler med forsikringsselskap, eller som reforhandler eksisterende avtaler, der siste utgave av standarddokumentet er implementert, må ta i bruk egenerklæringen når verkstedene reparerer biler med omfattende skade.
Det enkelte forsikringsselskap kan i tillegg stille krav til verkstedene om at egenerklæring må tas i bruk dersom reparasjonen omfatter sveising, liming og/eller nagling.