Norsk skadebransje: Et kvalitetsløft bransjen har tatt på alvor

knut ole magistad

Fagsjef servicemarked, skade og lakk i NBF, Knut Ole Magistad. Foto: NBF

1. november 2022 ble et veiskille for den norske skadebransjen.

Med innføringen av den nye verkstedforskriften ble den gamle samlebetegnelsen "bilskadeverksted" erstattet av to separate godkjenningskategorier: 

  • Skadeverksted 01: For ikke-strukturelle karosseriskader 
  • Skadeverksted 02: For strukturelle reparasjoner med omfattende krav til kompetanse og utstyr 

Dette markerte starten på en bransjeprofesjonalisering, en tydeligere rollefordeling, skjerpede kvalitetskrav og økte faglige krav. 

Særlig for skadeverksted 02 ble kravene skjerpet. Blant annet ble det obligatorisk at teknisk leder og stedfortreder må gjennomføre et omfattende kurs som omfatter blant annet materialvitenskap, sammenføyningsteknikker og dokumentasjonskrav, samt en praktisk gjennomgang. (Kursene leveres av flere profesjonelle tilbydere i markedet, blant annet ProMeister, Würth, Josam, Byåsen VGS, noen opplæringskontorer og noen importørorganisasjoner.) 

Fordeling  

Per juli 2025 viser godkjenningstallene følgende fordeling: 

  • Skadeverksted 02: 569 stk 
  • Skadeverksted 01: 310 stk 
  • Begge godkjenninger: 27 stk 
  • Totalt: 852 godkjente skadeverksteder når vi trekker ut de som ligger dobbelt. 

Dette viser at 67% av verkstedene har valgt å gå for skadeverksted 02, og dermed håndtere de strukturelle reparasjonene som krever mer avansert utstyr og kompetanse. 

Dette er betydelig flere en Statens vegvesen så for seg når de etablerte ordningen.  

Fordeler for bransjen 

Miljø og bærekraft 
Med strengere krav til sirkulær økonomi og reparasjon fremfor utskifting, blir avansert reparasjonskompetanse stadig viktigere for bransjen. 

Kvalitetssikring og rettferdig konkurranse 
Skifte til nivåbasert godkjenning gjør at kun kvalifiserte aktører utfører krevende reparasjoner, mens andre kan fokusere på enklere oppdrag uten like store krav til investeringer.

Trygghet og oversikt 
Bransjen og øvrige aktører får klar innsikt i hvem som har myndighet og kompetanse til å utbedre hva. Dette styrker tilliten i skadeprosesser.

Samspill med Statens vegvesen
Godkjenningssystemet for skadeverksteder er tett koblet til kontroll og tilsyn fra Statens vegvesen. De har de siste årene styrket innsatsen mot useriøs og ulovlig verkstedsdrift.   

Med over 850 skadeverksteder godkjent etter de nye kravene og en majoritet som går for de høyeste standardene, fremstår den norske skadebransjen som seriøs, fremtidsrettet og faglig ansvarlig. Flere av aktørene har også sine egne kvalitetsprogrammer og merkesertifiseringer i tillegg til det som er pålagt fra myndighetene. 

Vi kan trygt si at skadebransjen i Norge har hatt et kvalitetsløft, fra veldig god til enda bedre.