Norsk skadebransje: Et kvalitetsløft bransjen har tatt på alvor

Fagsjef servicemarked, skade og lakk i NBF, Knut Ole Magistad. Foto: NBF
1. november 2022 ble et veiskille for den norske skadebransjen.
Fagsjef servicemarked, skade og lakk i NBF, Knut Ole Magistad. Foto: NBF
1. november 2022 ble et veiskille for den norske skadebransjen.
Med innføringen av den nye verkstedforskriften ble den gamle samlebetegnelsen "bilskadeverksted" erstattet av to separate godkjenningskategorier:
Dette markerte starten på en bransjeprofesjonalisering, en tydeligere rollefordeling, skjerpede kvalitetskrav og økte faglige krav.
Særlig for skadeverksted 02 ble kravene skjerpet. Blant annet ble det obligatorisk at teknisk leder og stedfortreder må gjennomføre et omfattende kurs som omfatter blant annet materialvitenskap, sammenføyningsteknikker og dokumentasjonskrav, samt en praktisk gjennomgang. (Kursene leveres av flere profesjonelle tilbydere i markedet, blant annet ProMeister, Würth, Josam, Byåsen VGS, noen opplæringskontorer og noen importørorganisasjoner.)
Per juli 2025 viser godkjenningstallene følgende fordeling:
Dette viser at 67% av verkstedene har valgt å gå for skadeverksted 02, og dermed håndtere de strukturelle reparasjonene som krever mer avansert utstyr og kompetanse.
Dette er betydelig flere en Statens vegvesen så for seg når de etablerte ordningen.
Miljø og bærekraft
Med strengere krav til sirkulær økonomi og reparasjon fremfor utskifting, blir avansert reparasjonskompetanse stadig viktigere for bransjen.
Kvalitetssikring og rettferdig konkurranse
Skifte til nivåbasert godkjenning gjør at kun kvalifiserte aktører utfører krevende reparasjoner, mens andre kan fokusere på enklere oppdrag uten like store krav til investeringer.
Trygghet og oversikt
Bransjen og øvrige aktører får klar innsikt i hvem som har myndighet og kompetanse til å utbedre hva. Dette styrker tilliten i skadeprosesser.
Samspill med Statens vegvesen
Godkjenningssystemet for skadeverksteder er tett koblet til kontroll og tilsyn fra Statens vegvesen. De har de siste årene styrket innsatsen mot useriøs og ulovlig verkstedsdrift.
Med over 850 skadeverksteder godkjent etter de nye kravene og en majoritet som går for de høyeste standardene, fremstår den norske skadebransjen som seriøs, fremtidsrettet og faglig ansvarlig. Flere av aktørene har også sine egne kvalitetsprogrammer og merkesertifiseringer i tillegg til det som er pålagt fra myndighetene.
Vi kan trygt si at skadebransjen i Norge har hatt et kvalitetsløft, fra veldig god til enda bedre.