Nøkkeltall om bilbransjen

NBF (Norges Bilbransjeforbund) organiserer rett i overkant av 1500 bedrifter med rundt 25 000 årsverk over hele landet. NBF er en landsdekkende interesseorganisasjon for bedrifter som driver bilvirksomhet eller bilrelatert virksomhet, og vi er tilsluttet NHO som bransje- og arbeidsgiverorganisasjon. 

Bilbransjen selger, reparerer og vedlikeholder biler fra Lindesnes i syd til Nordkapp i nord. Vi gjør det meste som skal og bør gjøres med bilen fra den kommer til landet til den blir resirkulert. Gjennom hele bilens livsløp er bilbransjen en sentral aktør. Bilen er vår virksomhets livsgrunnlag. En viktig del NBFs arbeid er å formidle tall og fakta om bil og bilbransjen.

I Norge er det over 5,6 millioner kjøretøy når vi inkluderer tilhengere. Personbiler, varebiler, lastebiler, motorsykler, busser og mye mer. De gjør at enkeltpersoner, familier, bedrifter og hele samfunnet går rundt.

Ved utgangen av 2022 var det registrert 598.708 elektriske personbiler. Dette representerer en vekst på 30% i forhold til utgangen av 2021. Elektriske biler utgjør 20,9% av personbilparken ved årsskiftet. 

Andelen elektriske varebiler utgjør til sammenligning 4,3% av varebilparken. Tilsvarende for buss er 5,4%. For lastebilsegmentet er el-andelen under 1% av kjøretøybestanden for lastebiler. 

Bilen er en forutsetning for økonomisk vekst og mobilitet. Bilen bidrar til at familier får hverdagen til å gå rundt, og at bedrifter får tak i arbeidskraft og solgt sine varer og tjenester.

Mange tror at bilene i Norge er nye og moderne. Det er ikke helt riktig. Vi selger veldig mange elektriske biler for eksempel, det er bra. Samtidig lever bilene fryktelig lenge i landet vårt. Kjøretøyparken i Norge er gammel sammenlignet med mange europeiske land. På den ene siden er det fint, vi utnytter ressursene. På den andre gjør det at utslippene er høyere enn de trenger å være, og at bilparken totalt sett ikke er så trafikksikker som den kunne ha vært. For å få et raskt grønt skifte og komme enda nærmere nullvisjonen om ingen hardt skadde eller drepte i trafikken bør snittalderen gå ned.

I perioden 2012-2013 ble vrakpanten hevet fra kr. 2.000 til kr. 3.000 pr bil. Vi ser en markant økning av antall vrakinger mot pant i dette tidsrommet.

Fra 2014 til 2019 var antallet vrakinger ganske stabilt på personbil og litt økende på varebil. I 2020 fikk vi ett markant fall av vrakinger mot pant på ca. 5,3% på personbiler og 6,1% på varebiler.

Vrakpanten er for tiden på kr. 3.000 og har vært uendret fra 2013 – d.d.

Grafen under viser at for personbiler har gjennomsnittsalder ved vraking gått fra 17,5 år i 2000 til 18,4 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert mellom 18,1 år og 18,4 år. For varebiler ser vi at gjennomsnittsalder ved vraking ligger en del lavere enn hos personbiler. Her har gjennomsnittsalder gått fra 14,6 år i 2020 til 15,7 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert fra 15,5 år til 15,7 år. 

Både personbiler og varebiler har betydelig lengst levetid i de nordligste fylkene. Nordland, Troms og Finnmark har alle en gjennomsnittalder på vraking av personbiler på over 20 år og over 18 år på varebiler.

Oslo-registrerte kjøretøy har kortest levetid av alle i fylkesoversikten. Gjennomsnittsalder på vraking av personbiler skjer allerede ved 15,4 år og 11,9 år på varebiler. Vi ser at varebiler lever 63% lenger i Troms og Finnmark enn i Oslo. Det samme tallet for personbil er 35%.

Når noen skaffer seg en ny bil registreres den. En statistikk over registreringer, registreringsstatistikk, sier noe om hvor mange biler som får ny eier. De siste årene har cirka 150 000 nordmenn kjøpt en helt ny bil, men faktisk så er det tre ganger så mange som kjøper en bruktbil.

I 2020 ble det registrert noe færre nyregistrerte varebiler, lastebiler og busser enn i 2019, mens det ble om lag like mange nyregistrerte personbiler. Med over en halv million eierskifter ble det satt ny bruktbilrekord i 2020, og i snitt byttet over 1 400 personbiler eier hver dag. Tallene hittil i 2021 viser en god utvikling i antall nyregistreringer innenfor flere kjøretøytyper. 

Egentlig er et feil å kalle det drivstofftyper. Men det er ikke så lenge siden stort sett alle biler enten gikk på bensin eller diesel. Nå er det helt annerledes. I år regner vi med at nesten alle nyregistrerte personbiler har elektrisk fremdrift, enten som ren elbil eller både bensin-/dieselmotor og elmotor. For over 50 prosent av de nye personbilene i 2020 var elektrisitet eneste "drivstoff".

På de tunge kjøretøyene er det annerledes. Teknologien er ikke kommet så langt. Der dominerer moderne dieselmotorer fremdeles. Men også der ser vi en utvikling mot blant annet el, for eksempel innenfor bybusser. Innenfor de tyngre er det også en del som nå kan kjøres på gass, og enkelte på hydrogen.

Selv om det selges mange nye elbiler så er det totalt sett ikke veldig mange av alle bilene i Norge. Under 10 prosent.

Vi er på rett vei. Det grønne skiftet har skutt fart. Kombinasjonen av en effektiv politikk og at stadig flere elektriske biler produseres gir resultater. Ser vi nærmere på registreringsstatistikken, utgjør nullutslippsbiler nå over halvparten av alle nyregistrerte personbiler. Også for varebiler utgjør nullutslippsbiler en økende andel av nyregistreringene. Men det er enda et stykke igjen før hele bilparken er grønn, men vi er på vei. 

Utslippene fra veitrafikken er på vei ned. Etter å ha økt fra 1990 til 2007 har utslippene stabilisert seg og blitt redusert etter 2015. Ser vi på CO2-utslippet fra nye personbiler har det også gått markant ned de siste årene.  Målet om at gjennomsnittelig utslipp fra nye personbiler i 2020 ikke skal overstige et gjennomsnitt på 85 g CO2/km ble nådd allerede i 2017. I 2020 var gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler 45 g CO2/km. 

Nordmenn kjører bil fordi de må, og det gjør livene enklere for dem. Bedriftene kjører bil fordi det er effektivt, fleksibelt og helt nødvendig. Ingen andre fremkomstmidler kan frakte noe/noen fra der det/de er til dit de/det skal. Det er helt unikt og gir en enorm frihet.

Totalt tilbakela norskregistrerte kjøretøyer over 43,6 milliarder kilometer i 2020. Personbilene stod for over 33,9 milliarder av disse, tilsvarende nær 78 pst av alle tilbakelagte kilometer. Når vi vet at stadig mer av disse kilometerne gjøres utslippsfritt blir det tydelig at bilen representerer en løsning. En viktig del av fremtidens løsninger på klimautfordringene, flere arbeidsplasser, økonomisk vekst og et godt samfunn.

Store lastebiler er den kjøretøytypen med høyest gjennomsnittlig kjørte kilometer per bil, med omlag 35 000 kilometer årlig. 

Flere nullutslippsbiler og hybridbiler har ført til at disse bilene står for en stadig større andel av samlet kjørelengde. I 2020 utgjorde el- og hybridbiler nær 18 pst av totalt antall kjørte kilometer. 

Nordmenn velger bilen. I de aller fleste reisene vi foretar er det egentlig ikke noe alternativ til bilen. Uavhengig av om du bor i bygd eller by så er det bilen som velges når storhandel skal gjøres, unger med treningsbag skal kjøres til trening eller du skal rekke barnehagen eller middagen.

Bilens sentrale plass i folks hverdag vises også i reisestatistikken. 8 av 10 reiser i 2020 skjedde ved bruk av personbil, en oppgang fra nivået de foregående årene. Selv om mange reiser er kuttet på grunn av pandemien, har mange et transportbehov. Dette er i hovedsak løst ved at flere velger bilen, og færre som benytter offentlig transport, som bane, luft og sjø.

Stadig flere unge ser nå verdien av å ha førerkort og tall fra Statens vegvesen viser at andelen 18-åringer med førerkort har økt fra 46 prosent i 2015 til 54 prosent i 2019. 

Trafikkutviklingen

Tall fra Statens vegvesen viser at trafikken gradvis har tatt seg opp gjennom 2021 i forhold til 2020. Statistikken baserer seg på tall fra 1 000 tellepunkt over hele landet. Så langt i år (jan-aug) har det vært 2,8% over nivået i 2020. For lette og tunge kjøretøy er endringen henholdsvis +2,6% og +4,0%. Figuren under viser utviklingen mnd for mnd i de ulike fylkene sammenlignet med året før.

Bilbransjen lever av flinke folk. Etterspørselen etter fagarbeidere er stor. Vi trenger ungdom som ønsker å reparere biler. Norsk bilbransje skulle ønske at flere tok bilfagene. Bedriftene har plass til unge mennesker som er engasjerte og motiverte. I dag så er det en mangelvare. 

Teknologi og industrifag hadde flere søkere i 2023 enn 2022. Bilfagene hadde i sum en nedgang. Det var 162 færre søkere til kjøretøy. Bilskade, lakk og karosserifaget hadde også en nedgang (-45 søkere). Av alle søknader til videregående utdanningslinjer var 46 prosent til yrkesfagene. Dette er på linje med 2022.

Stadig færre omkommer i trafikkulykker i Norge. Fra 2000 til 2020 er antallet redusert fra 341 personer til 93. Antall hardt skadde er også redusert. Samtidig viser beregninger at den offisielle skadestatistikken underrapporterer antall hardt skadde fordi den baserer seg kun på politirapporterte ulykker. Tall fra legevakt og sykehus viser at det reelle tallet for hardt skadde totalt sett er langt høyere. Det er særlig stor underrapportering av sykkel- og elsparkesykkelulykker. Samferdselsdepartementet har igangsatt et prosjekt med mål om å gi et mer fullstendig bilde over alvorlige skade i trafikken.

Ser vi på antall personskader totalt har det også vært en nedgang siden 2000. Flesteparten av trafikkulykker med personskade involverer personbiler. Med unntak av motorsykler, har alle kjøretøytyper hatt en nedgang i antall trafikkulykker med personskade.

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har sett nærmere på hva som kan forklare nedgangen i antall drepte og hardt skadde siden 2000. TØI finner at 59 pst av nedgangen kan forklares av identifiserbare faktorer.

Av faktorene som kan identifiseres og forklares av 59%-andelen i figuren over, peker TØI på at de tre viktigste faktorene er en tendens til lavere fart, tiltak på vegnettet (eksempelvis bygging av motorvei og midtrekkverk) og sikrere kjøretøy.

Sammenlignet med andre land er trafikksikkerheten i Norge høy. Ifølge en rapport fra European Transport Safety Council (ETSC) er Norge det landet med størst nedgang i antall drepte i trafikken fra 2010-2020, og vi er også landet med lavest antall drepte i trafikken per 1 000 000 innbyggere.

Selv om moderne teknologi gjør bilene stadig sikrere, så er man av og til uheldig. Rykker borti en stolpe, tar sidespeilet, blir påkjørt eller kjører på – det skjer. Da er bilbransjen klar til å hjelpe deg. Vi retter, skifter ut, sveiser og gjør det som trengs for at bilen kommer på veien igjen. Det aller viktigste er at bilen er like god, like trygg som den var. Derfor kan man ikke ta snarveier. Du vil ikke ha en bil tilbake fra verkstedet som er mindre sikker enn den var før skaden oppsto.

Å reparere skader er en stor del av vår næring. Faktisk måtte bilbransjen ta hånd om mer enn én million bilskader i fjor, totalt til en verdi på 18,5 milliarder kroner. Vi håper at så mange som mulig unngår det, men når det skjer er vi klare til å hjelpe.

Antall bilskader i Norge økte med 6 % i 2022 i forhold til året før. Dette kostet nær 18,5 milliarder kroner. Dette er en økning på nesten 13 %. I gjennomsnitt var det 2.760 skader hver dag i 2022.

2022 er første gang skadestatistikken viser mer enn én million skadetilfeller. Gjennomsnittlig kostnad per skadetilfelle i 2022 utgjorde 18.350 kroner.

923.689 av de 1.007.651 skadene i fjor var med personbiler eller varebiler under 3,5 tonn. Skadene hadde en kostnad på 15,3 milliarder kroner, noe som representerer en økning på om lag 6 %. Erstatningsbeløpet en økte med om lag 13 %.

Den største skadetypen i 2022 er kaskoskader (vognskade), og utgjør ca. 35 % av skadetilfellene. Erstatningen for kaskoskader i fjor var drøye ni milliarder kroner. Avanserte biler med mange elektroniske komponenter og sikkerhetssystemer gjør at reparasjoner ofte blir omfattende.

Næringslivets økonomibarometer for 1. kvartal 2023

I alt 220 medlemsbedrifter svarte på undersøkelsen som ligger til grunn for Næringslivets økonomibarometer for første kvartal 2023. Undersøkelsen ble tatt opp i perioden 1. – 7. april 2023.

Oppsummert vurderer bedriftene fortsatt markedssituasjonen som krevende og mer utfordrende enn ved tidligere kvartalsmålinger. Samtidig er det lyspunkter og optimisme i tilbakemeldingene rundt markedsutsiktene samt utvikling i driftsresultat og sysselsettingsutsikter.

For den generelle markedssituasjonen forverres vurderingene og tilbakemeldingene i forhold til forrige kvartal. Andelen som vurderer situasjonen som god faller fra forrige måling, samtidig som andelen som vurderer en forverring øker. Tilsvarende svarer en lavere andel at markedssituasjonen er tilfredsstillende for sin bedrift sammenlignet med forrige måling.

I forhold til vurderingen av markedsutsiktene for de neste seks månedene, har tilbakemeldingene fra medlemsbedriftene vist en jevn nedadgående trend de seneste kvartalene, hvor en stadig lavere andel melder om bedring/økning. Tilbakemeldingene fra respondentene viser nå et taktskifte for første kvartal 2023 ved at en mindre andel vurderer situasjonen som krevende/nedgang.

Samtidig øker andelen som forventer en bedring/økning. Dette gjør også andelen som vurderer uendrede markedsutsikter. Tallene for første kvartal representerer dermed et skifte, selv om andelen som forventer nedgang er betydelig (56%). Andelen som vurderer uendret situasjon utgjør 38%, mens 6% vurderer bedring/økning i markedsutsiktene neste seks måneder.

Oppsummert viser markedsindeksen, som er differansen mellom positive og negative svar, en nedadgående tendens fra foregående kvartalsmålinger for markedssituasjonen. Når det gjelder markedsutsiktene, viser imidlertid kurven en positiv utvikling – selv om respondentene fortsatt er pessimistiske.

Medlemmene ble også spurt om utsiktene for utviklingen i salgspriser, driftsresultat og investeringer de neste 6 månedene. NBF-medlemmene som har svart, gir uttrykk for mer optimisme og positiv utvikling de neste seks måneder knyttet til forventninger rundt driftsresultat, men er fortsatt mer pessimistiske enn foregående kvartal rundt salgspriser og investeringer.   

Sysselsettingsutsiktene er vurdert av medlemsbedriftene. Her måles endringer i forhold til tilsvarende kvartal i fjor. Her har bildet endret seg mye fra første kvartal i 2022. Det er en vesentlig mindre andel som vurderer en bedring/økning i sysselsettingsutsiktene inneværende år sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor. Samtidig er andelene som vurderer forverring også økt. Andelen som vurderer utsiktene som uendret, har økt og utgjør nå 81%.

Når det gjelder arbeidskraftsbehov, er det en noe større andel i forhold til forrige måling som svarer at de vurderer oppsigelser. 9% svarer at de vurdere å gjennomføre oppsigelser neste tre måneder. Cirka en femtedel vet ikke. Det er også en lavere andel enn ved forrige måling som vurderer å gjennomføre permitteringer. 20% av respondentene vurderer å gjennomføre nedbemanninger ved naturlig avgang. Andelen som vurderer dette, har gått noe ned fra forrige måling.

I likhet med forrige måling er det økte innkjøpspriser som vurderes som det største hinderet for ekspansjon og nye investeringer. Vi ser også at lite forutsigbare rammebetingelser og manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft vurderes som utfordrende i forhold til videre ekspansjon og investeringer. Synkende omsetning/ordretilgang og svak kostnadsmessig konkurranseevne nevnes nå av dobbelt så mange som for ett år siden.

Markedsindeks

Basert på besvarelsene fra medlemmene på markedssituasjon og markedsutsikter, kan det utledes en markedsindeks ved å se på differansen mellom positive og negative svar, se figuren under. Denne viser andelen bedrifter som svarer at situasjonen er god eller skal bedres fratrukket andelen som svarer at situasjonen er dårlig eller forventes forverres. Grafen kan tolkes ved at en positiv nettoverdi gir uttrykk for en økning og vekst i produksjonen. Som figuren viser, er det en fallende tendens for vurderingen av markedssituasjonen siste kvartaler. Dette har også vært tilfelle for markedsutsiktene gjennom flere kvartaler, men i siste kvartal peker pilene oppover.

Utsikter for salgspriser, driftsresultat og investeringer

Bedriftene har vurdert utsiktene neste seks måneder på tre områder. Dette er salgspriser, driftsresultat og investeringer. Figuren under viser differansen i positive og negative svar. Investeringstakten forventes å synke også neste periode. Når det gjelder salgspriser, viser forventningene også en negativ endring. Trendkurven på driftsresultat har nå snudd og viser en positiv trend.

Sysselsetting og arbeidskraftsbehov

Medlemmene ble også bedt om å gi en vurdering av utsiktene for sysselsetting inneværende år. Figuren under viser måling gjort i første kvartal fra 2019 til 2023, altså de siste fem årene. Følgelig ligger vurderinger gjort under korona i besvarelsen. Andelen som vurderer en forverring er økt mot siste måling, samtidig som andelen som forventer en bedring er vesentlig redusert.

Hinder for ekspansjon og nye investeringer

Tilbakemeldingene i undersøkelsen viser at medlemmene vurderer økte innkjøpspriser som det største hinderet for ekspansjon og nye investeringer. Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft har lenge vært vurdert som den viktigste, men anses nå som tredje viktigste hinder. Lite forutsigbare rammebetingelser blir også pekt på som den nest største utfordringen.

Resultatene fra NHOs medlemsundersøkelse for juni er klare

NHOs sjette medlemsundersøkelse i år ble gjennomført i perioden 31. mai – 6. juni.

104 respondenter fra medlemsmassen til NBF besvarte undersøkelsen, dette er 107 færre enn ved forrige medlemsundersøkelse. Det er ikke vektet for bedriftenes størrelse. Det betyr at alle stemmer teller likt, enten bedriften er liten eller stor.

NHOs medlemsundersøkelse i juni viser at andelen som vurderer markedssituasjonen i sin bedrift som god ligger på 22%, tilsvarende som ved de to siste målingene. Andelen som melder om dårlig markedssituasjon er 38%. I mai var andelen 34%. 39% vurderer situasjonen som tilfredsstillende. 

Generelt er medlemmene som har svart i juni mer negative rundt sin vurdering av den generelle markedssituasjonen i forhold til forrige måling. Differansen mellom god og dårlig, altså netto positiv, utgjør -15,5 i juni, målt mot -11,4 i mai, -8,4 i april og -12,3 i mars.  

Utsiktene for de neste seks månedene har vist en positiv tendens gjennom de siste målingene, målt på andelen som vurderer en bedring fremover. 10% svarte at de vurderer markedsutsiktene for sin bedrift de neste seks månedene som positive, med en bedring/økning. Andelen utgjorde 7% ved maimålingen. 44% forventer uendrede markedsutsikter, mens 43% forventer en forverring eller nedgang.

Selv om trenden har vært svak positiv blant NBF-medlemmene med vurderingene om litt lysere fremtidsutsikter, vurderer bilbransjen markedsutsiktene som utfordrende. Trenden er oppadgående fra mai når vi ser på differansen mellom god og dårlig. Differansen mellom økning og nedgang er -34,7. Tilsvarende var differansen -36,8 i mai, -31,1 i april og -29 i mars.

Hovedresultatene oppsummert:

• Vurderingen av nåsituasjonen er forverret i forhold til mai. Netto positiv går fra -11,4% til -15,5%
• 22% sier markedssituasjonen er god, 38% sier situasjonen er dårlig
• Fremtidsutsiktene noe mer optimistiske: 43% venter en forverring av markedssituasjonen de neste seks månedene. 10% forventer bedring.
• Netto positiv går fra -36,8% i mai til -34,7% i juni
• Nesten alle bransjer har en overvekt av pessimister. Størst er pessimismen i mediebedriftene (MBL), bygg og anlegg (BNL) og bilbransjen (NBF)

Spørsmålene vi stilte var:

• Hvordan vurderes den generelle markedssituasjonen for din bedrift?
• Hvordan vurderes markedsutsiktene for din bedrift de neste seks månedene – sett bort fra normale sesongvariasjoner?

Tilleggsspørsmål om kronekursen

Det siste året har den importveide kronekursen svekket seg med hele 13%. Med unntak av noen få dager våren 2020, under den første smittebølgen, er den importveide kronekursen nå på sitt svakeste på i hvert fall femti år. Normalt vil vi tenke at en svak krone er bra for norsk konkurransekraft og aktivitet, fordi norske varer og tjenester blir billigere ute, og importerte varer og tjenester blir dyrere her hjemme, slik at flere velger norsk. Men alle ser ikke nødvendigvis slik på det. I medlemsundersøkelsen har vi denne gang spurt medlemsbedriftene om de synes den svake kronen er en ulempe, eller en fordel.

• 67% av medlemsbedriftene svarer at den svake kronen er en ulempe, mens 24% mener den har liten eller ingen betydning, mens praktisk talt ingen synes den er en fordel. Disse svarene avspeiler at mange bedrifter får en stor del av sine innsatsvarer utenfra, men har omsetningen i hjemmemarkedet, i norske kroner.
• NBF-medlemmene som har svart melder at 21,3% av bedriftens omsetning utgjør kjøp eller salg i utenlandsk valuta
• En begrenset andel av bedriftene har inngått avtaler om valutasikring av bedriftens forventede kjøp eller salg i utenlandsk valuta

Hvordan skal disse resultatene tolkes? Det er liten tvil om at svarene i en viss forstand er situasjonsbetinget. Fjoråret påførte norske bedrifter det største kostnadssjokket på nesten 50 år, som følge av økte priser på vareinnsats, energi og arbeidskraft. Deler av regningen ble sendt videre, men for mange ble også bunnlinjen rammet. For mange er kronesvekkelsen "mer av det samme", siden det øker kostnadene, og potensielt svekker inntjeningen.

Vi ser også i undersøkelsen at bedrifter heller vil ha fastkurs enn dagens svake krone, noe som speiler frustrasjonen over at inntjeningen påvirkes av forhold man i liten grad er herre over. Hvorvidt alle sider ved en eventuell fastkurstilknytning er tenkt gjennom når bedriftene svarer, vet vi ikke. Og svarene ville høyst sannsynlig sett annerledes ut, ikke minst på næringsnivå, om kronen nå var svært sterk, og ikke svært svak.