Nøkkeltall om bilbransjen

Bil som kjører inn i solnedgangen. Vei omgitt av trær.

Hvor mange biler er det i Norge? Hvor viktig er bilen for folks hverdag? Hvordan påvirker koronakrisen bilbransjen? På denne siden finner du svar på dette – og mer om hvordan fremtiden ser ut for bilene og for bilbransjen.

Om NBF

 

NBF (Norges Bilbransjeforbund) organiserer over 1 400 bedrifter med rundt 24 000 årsverk over hele landet. NBF er en landsdekkende interesseorganisasjon for bedrifter som driver bilvirksomhet eller bilrelatert virksomhet, og vi er tilsluttet NHO som bransje- og arbeidsgiverorganisasjon. 

Bilbransjen selger, reparerer og vedlikeholder biler fra Lindesnes i syd til Nordkapp i nord. Vi gjør det meste som skal og bør gjøres med bilen fra den kommer til landet til den blir resirkulert. Gjennom hele bilens livsløp er bilbransjen en sentral aktør. Bilen er vår virksomhets livsgrunnlag. En viktig del NBFs arbeid er å formidle tall og fakta om bil og bilbransjen.

 

Kjøretøyparken

Foto: Anders Jilden/Unsplash.

I Norge er det over 5,8 millioner kjøretøy når vi inkluderer tilhengere. Personbiler, varebiler, lastebiler, motorsykler, busser og mye mer. De gjør at enkeltpersoner, familier, bedrifter og hele samfunnet går rundt.

Ved utgangen av 2021 var det registrert 460.734 elektriske personbiler. Dette representerer en vekst på 35,5% i forhold til 2020. Endringen i prosent i perioden 2016 – 2021 utgjør hele 372,4%.

Bilen er en forutsetning for økonomisk vekst og mobilitet. Bilen bidrar til at familier får hverdagen til å gå rundt, og at bedrifter får tak i arbeidskraft og solgt sine varer og tjenester.

Bilen er en forutsetning for økonomisk vekst og mobilitet. Bilen bidrar til at familier får hverdagen til å gå rundt, og at bedrifter får tak i arbeidskraft og solgt sine varer og tjenester.

Mange tror at bilene i Norge er nye og moderne. Det er ikke helt riktig. Vi selger veldig mange elektriske biler for eksempel, det er bra. Samtidig lever bilene fryktelig lenge i landet vårt. Kjøretøyparken i Norge er gammel sammenlignet med mange europeiske land. På den ene siden er det fint, vi utnytter ressursene. På den andre gjør det at utslippene er høyere enn de trenger å være, og at bilparken totalt sett ikke er så trafikksikker som den kunne ha vært. For å få et raskt grønt skifte og komme enda nærmere nullvisjonen om ingen hardt skadde eller drepte i trafikken bør snittalderen gå ned.

Statistikk om vraking

I perioden 2012-2013 ble vrakpanten hevet fra kr. 2.000 til kr. 3.000 pr bil. Vi ser en markant økning av antall vrakinger mot pant i dette tidsrommet.

Fra 2014 til 2019 var antallet vrakinger ganske stabilt på personbil og litt økende på varebil. I 2020 fikk vi ett markant fall av vrakinger mot pant på ca. 5,3% på personbiler og 6,1% på varebiler.

Vrakpanten er for tiden på kr. 3.000 og har vært uendret fra 2013 – d.d.

Grafen under viser at for personbiler har gjennomsnittsalder ved vraking gått fra 17,5 år i 2000 til 18,4 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert mellom 18,1 år og 18,4 år. For varebiler ser vi at gjennomsnittsalder ved vraking ligger en del lavere enn hos personbiler. Her har gjennomsnittsalder gått fra 14,6 år i 2020 til 15,7 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert fra 15,5 år til 15,7 år. 

Både personbiler og varebiler har betydelig lengst levetid i de nordligste fylkene. Nordland, Troms og Finnmark har alle en gjennomsnittalder på vraking av personbiler på over 20 år og over 18 år på varebiler.

Oslo-registrerte kjøretøy har kortest levetid av alle i fylkesoversikten. Gjennomsnittsalder på vraking av personbiler skjer allerede ved 15,4 år og 11,9 år på varebiler. Vi ser at varebiler lever 63% lenger i Troms og Finnmark enn i Oslo. Det samme tallet for personbil er 35%.

Vrakpant

Det er ulike ordninger for utbetaling vrakpant avhengig av kjøretøytype. Skatteetaten administrerer vrakpantordningen for vraking av bil og andre kjøretøy.

Vrakpanten er 3 000 kroner for personbil, varebil, campingbil, campingvogn, snøscooter og minibuss/buss under 6 meter og 500 kroner for moped og motorsykkel. Les mer om satsene for ulike kjøretøygrupper og nærmere om hvordan ordningen fungerer på Skatteetatens nettsider.

Registreringsstatistikk

Når noen skaffer seg en ny bil registreres den. En statistikk over registreringer, registreringsstatistikk, sier noe om hvor mange biler som får ny eier. De siste årene har cirka 150 000 nordmenn kjøpt en helt ny bil, men faktisk så er det tre ganger så mange som kjøper en bruktbil.

I 2020 ble det registrert noe færre nyregistrerte varebiler, lastebiler og busser enn i 2019, mens det ble om lag like mange nyregistrerte personbiler. Med over en halv million eierskifter ble det satt ny bruktbilrekord i 2020, og i snitt byttet over 1 400 personbiler eier hver dag. Tallene hittil i 2021 viser en god utvikling i antall nyregistreringer innenfor flere kjøretøytyper. 

Detaljert registreringsstatistikk fra OFV:

Dersom man ønsker mer detaljert statistikk om bilmarkedet og kjøretøyparken har NBF en samarbeidsavtale med Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) som gir NBFs medlemmer bedre betingelser og gode rabattordninger på de ulike produktene fra OFV.

Mer informasjon om avtalen finnes her: https://www.nbf.no/medlemskap-i-nbf/Innkjopsavtaler/opplysningsradet-for-veitrafikken-ofv/

OFV publiserer månedlig registreringstatistikk på sine sider: https://ofv.no/

 

Drivstofftyper

CHUTTERSNAP/Unsplash

Foto: CHUTTERSNAP/Unsplash.

Egentlig er et feil å kalle det drivstofftyper. Men det er ikke så lenge siden stort sett alle biler enten gikk på bensin eller diesel. Nå er det helt annerledes. I år regner vi med at nesten alle nyregistrerte personbiler har elektrisk fremdrift, enten som ren elbil eller både bensin-/dieselmotor og elmotor. For over 50 prosent av de nye personbilene i 2020 var elektrisitet eneste "drivstoff".

På de tunge kjøretøyene er det annerledes. Teknologien er ikke kommet så langt. Der dominerer moderne dieselmotorer fremdeles. Men også der ser vi en utvikling mot blant annet el, for eksempel innenfor bybusser. Innenfor de tyngre er det også en del som nå kan kjøres på gass, og enkelte på hydrogen.

Selv om det selges mange nye elbiler så er det totalt sett ikke veldig mange av alle bilene i Norge. Under 10 prosent.

Vi er på rett vei. Det grønne skiftet har skutt fart. Kombinasjonen av en effektiv politikk og at stadig flere elektriske biler produseres gir resultater. Ser vi nærmere på registreringsstatistikken, utgjør nullutslippsbiler nå over halvparten av alle nyregistrerte personbiler. Også for varebiler utgjør nullutslippsbiler en økende andel av nyregistreringene. Men det er enda et stykke igjen før hele bilparken er grønn, men vi er på vei. 

Enova gir støtte til elektriske varebiler

Enova støtter virksomheter ved kjøp av ny varebil med inntil 50 000 kroner hvis man velger en elektrisk varebil. Per medio juni 2022 har Enova bidratt med støtte til over 35 000 elvarebiler. Støttetilbudet er en del av Nullutslippsfondet, som har som mål å kutte klimagassutslipp i næringstransporten gjennom en effektiv utrulling av nullutslippsløsninger.

Enova støtter kjøp av nye elvarebiler og tilhørende ladere. Bilforhandleren søker for kunden ved bestilling av bil. Laderen søker man selv om støtte til når bilen er utlevert. Kjøretøyet må være en hel-elektrisk varebil. Ikke alle bilmodeller kan nødvendigvis få støtte, da støtten er knyttet til eventuell merkostnad sammenlignet med en tilsvarende fossilbil. Støttetilbudet gjelder kun ved førstegangsregistrering av bilen. Enova støtter ikke bruktbiler eller bruktimport. 

Dagens støtteberegningsmodell ble introdusert i november 2020, og benytter data fra JATO til å beregne merkostnaden mellom en gitt elektrisk elvarebil og en tilsvarende syntetisk fossildrevet varebil. Beregningene gjøres ved hjelp av en multippel regresjonsmodell som tar utgangspunkt i flere attributter ved bilene, slik som egenvekt, drivhjul, osv., for å beregne merkostnaden. Merkostnaden har så blitt benyttet til å fastsette støttesats.

Enova utvidet elvarebilordningen fra 22. juni 2022, samt gjorde justeringer på måten støtten til elvarebil beregnes på. Så langt har Enova betalt ut støtte til elvarebiler klasse 2, slik de er definert i kjøretøyforskriften. Dvs. at de betaler ut til biler i gruppe N1 Varebil (maks tillatt totalvekt 3 500 kg). Imidlertid har det kommet flere og flere kjøretøy på markedet som er mellom 3 500 og 4 250 kg, og Enova utvidet derfor ordningen til å også inkludere kjøretøy i gruppe N2 Lastebil, men med maksimal totalvekt under 4 250 kg. Kjøretøy tyngre enn 4 250 kg kan i mange tilfeller få støtte under andre Enova-ordninger slik som Tunge elektriske kjøretøy og Støtte til biogasskjøretøy.

Enova har foretatt en gjennomgang av beregningsmodellen og testet en rekke andre statistiske tilnærminger og maskinlæringsmodeller. Konklusjon av dette arbeidet er at de har valgt å benytte seg av to modeller til å beregne merkostnad og med det støttebeløp. Måten dette fungerer på er at begge modellene brukes til å beregne merkostnad på hver enkelt bilvariant, som gir to tall for merkostnad. Enova velger så det høyeste av de to tallene til beregning av støtte.

Analyser viser at både modellens forklaringskraft øker som følge av endringen, og at flere elvarebilmodeller nå kvalifiserer for støtte. Ingen bilmodeller kommer dårligere ut enn tidligere. Støtteintensiteten på 30 % av merkostnad endres ikke. Les mer her.

Utslipp av klimagasser

Utslippene fra veitrafikken er på vei ned. Etter å ha økt fra 1990 til 2007 har utslippene stabilisert seg og blitt redusert etter 2015. Ser vi på CO2-utslippet fra nye personbiler har det også gått markant ned de siste årene.  Målet om at gjennomsnittelig utslipp fra nye personbiler i 2020 ikke skal overstige et gjennomsnitt på 85 g CO2/km ble nådd allerede i 2017. I 2020 var gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler 45 g CO2/km. 

Kjøretøybruk

Foto: Jamie Street Unsplash

Foto: Jamie Street/Unsplash.

Nordmenn kjører bil fordi de må, og det gjør livene enklere for dem. Bedriftene kjører bil fordi det er effektivt, fleksibelt og helt nødvendig. Ingen andre fremkomstmidler kan frakte noe/noen fra der det/de er til dit de/det skal. Det er helt unikt og gir en enorm frihet.

Totalt tilbakela norskregistrerte kjøretøyer over 43,6 milliarder kilometer i 2020. Personbilene stod for over 33,9 milliarder av disse, tilsvarende nær 78 pst av alle tilbakelagte kilometer. Når vi vet at stadig mer av disse kilometerne gjøres utslippsfritt blir det tydelig at bilen representerer en løsning. En viktig del av fremtidens løsninger på klimautfordringene, flere arbeidsplasser, økonomisk vekst og et godt samfunn.

Store lastebiler er den kjøretøytypen med høyest gjennomsnittlig kjørte kilometer per bil, med omlag 35 000 kilometer årlig. 

Flere nullutslippsbiler og hybridbiler har ført til at disse bilene står for en stadig større andel av samlet kjørelengde. I 2020 utgjorde el- og hybridbiler nær 18 pst av totalt antall kjørte kilometer. 

Nordmenn velger bilen. I de aller fleste reisene vi foretar er det egentlig ikke noe alternativ til bilen. Uavhengig av om du bor i bygd eller by så er det bilen som velges når storhandel skal gjøres, unger med treningsbag skal kjøres til trening eller du skal rekke barnehagen eller middagen.

Bilens sentrale plass i folks hverdag vises også i reisestatistikken. 8 av 10 reiser i 2020 skjedde ved bruk av personbil, en oppgang fra nivået de foregående årene. Selv om mange reiser er kuttet på grunn av pandemien, har mange et transportbehov. Dette er i hovedsak løst ved at flere velger bilen, og færre som benytter offentlig transport, som bane, luft og sjø.

Stadig flere unge ser nå verdien av å ha førerkort og tall fra Statens vegvesen viser at andelen 18-åringer med førerkort har økt fra 46 prosent i 2015 til 54 prosent i 2019. 

Trafikkutviklingen

Tall fra Statens vegvesen viser at trafikken gradvis har tatt seg opp gjennom 2021 i forhold til 2020. Statistikken baserer seg på tall fra 1 000 tellepunkt over hele landet. Så langt i år (jan-aug) har det vært 2,8% over nivået i 2020. For lette og tunge kjøretøy er endringen henholdsvis +2,6% og +4,0%. Figuren under viser utviklingen mnd for mnd i de ulike fylkene sammenlignet med året før.

 

 

Søkertall til bilfagene

Maskot/NTB

Foto: Maskot/NTB.

Bilbransjen lever av flinke folk. Etterspørselen etter fagarbeidere er stor. Vi trenger ungdom som ønsker å reparere biler. Norsk bilbransje skulle ønske at flere tok bilfagene. Bedriftene har plass til unge mennesker som er engasjerte og motiverte. I dag så er det en mangelvare. 

Teknologi og industrifag hadde 8,2 prosent flere søkere i 2022 enn 2021. Totalt 542 flere. Bilfagene hadde i sum en nedgang. Det var 110 færre søkere til kjøretøy, mens bilskade, lakk og karosserifaget var stabilt (+ 1 søker). Av alle søknader til videregående utdanningslinjer var 46 prosent til yrkesfagene. Dette er på nivå med 2021.

Trafikkulykker med personskade

Stadig færre omkommer i trafikkulykker i Norge. Fra 2000 til 2020 er antallet redusert fra 341 personer til 93. Antall hardt skadde er også redusert. Samtidig viser beregninger at den offisielle skadestatistikken underrapporterer antall hardt skadde fordi den baserer seg kun på politirapporterte ulykker. Tall fra legevakt og sykehus viser at det reelle tallet for hardt skadde totalt sett er langt høyere. Det er særlig stor underrapportering av sykkel- og elsparkesykkelulykker. Samferdselsdepartementet har igangsatt et prosjekt med mål om å gi et mer fullstendig bilde over alvorlige skade i trafikken.

Ser vi på antall personskader totalt har det også vært en nedgang siden 2000. Flesteparten av trafikkulykker med personskade involverer personbiler. Med unntak av motorsykler, har alle kjøretøytyper hatt en nedgang i antall trafikkulykker med personskade.

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har sett nærmere på hva som kan forklare nedgangen i antall drepte og hardt skadde siden 2000. TØI finner at 59 pst av nedgangen kan forklares av identifiserbare faktorer.

Av faktorene som kan identifiseres og forklares av 59%-andelen i figuren over, peker TØI på at de tre viktigste faktorene er en tendens til lavere fart, tiltak på vegnettet (eksempelvis bygging av motorvei og midtrekkverk) og sikrere kjøretøy.

Sammenlignet med andre land er trafikksikkerheten i Norge høy. Ifølge en rapport fra European Transport Safety Council (ETSC) er Norge det landet med størst nedgang i antall drepte i trafikken fra 2010-2020, og vi er også landet med lavest antall drepte i trafikken per 1 000 000 innbyggere.

 

En ny bil er 40 prosent sikrere enn en 10 år gammel bil

En studie fra Transportøkonomisk Institutt (2018) viser at bilenes passive sikkerhet i gjennomsnitt har økt med 4,2 prosent per år. Sannsynligheten for å bli drept eller hardt skadd er om lag 40 prosent lavere i en ny bil sammenlignet med en 10 år gammel bil.

Les mer om studien her: https://www.toi.no/forskningsomrader/trafikksikkerhet/en-ny-bil-er-40-prosent-sikrere-enn-en-10-ar-gammel-bil-article34682-220.html

Skadestatistikk

Selv om moderne teknologi gjør bilene stadig sikrere så er man av og til uheldig. Rykker borti en stolpe, tar sidespeilet, blir påkjørt eller kjører på – det skjer. Da er bilbransjen klar til å hjelpe deg. Vi retter, skifter ut, sveiser og gjør det som trengs for at bilen kommer på veien igjen. Det aller viktigste er at bilen er like god, like trygg som den var. Derfor kan man ikke ta snarveier. Du vil ikke ha en bil tilbake fra verkstedet som er mindre sikker enn den var før skaden oppstod.

Å reparere skader er en stor del av vår næring. Faktisk måtte bilbransjen ta hånd om over 900 000 skader i fjor, totalt til en verdi på 15,5 milliarder. Vi håper at så mange som mulig unngår det, men når det skjer er vi klare til å hjelpe.

Næringslivets økonomibarometer

Foto: William Iven/Unsplash

Foto: William Iven/Unsplash.

Næringslivets økonomibarometer for 3. kvartal 2022

I alt 227 medlemsbedrifter har respondert på Næringslivets økonomibarometer for tredje kvartal 2022. Oppsummert vurderer bedriftene at markedsutsiktene vil forverre seg i tiden fremover. Det samme gjelder utsiktene knyttet til salgspriser, driftsresultat og investeringer. Vurderingene av markedssituasjonen i dag viser en forbedring i forhold til forrige måling.

Økonomibarometeret viser at høsten er her og at mørketiden også har nådd økonomien. Store stimulanser og etterspørselsvridning under pandemien, og energi- og varemarkeder i ubalanse i kjølvannet av Russlands invasjon i Ukraina, har vist seg å være en giftig miks for vestlige økonomier. Mangel på vareinnsats, råvarer, energi og arbeidskraft har hemmet bedriftenes produksjon direkte og drevet deres kostnader i været. For to år siden var konsumprisveksten i industrilandene litt over 1 prosent, nå har den passert 10 prosent, som er det høyeste på over 30 år. Utenom energi, har konsumprisene steget med nesten 7 prosent det siste året.

Prisøkningene bidrar til å dempe aktiviteten, ved å redusere folks kjøpekraft. Men i tillegg har det fått sentralbankene til å øke sine signalrenter. Etter tiår der prisveksten tidvis har vært for lav, må sentralbankene nå heve rentene for å avverge at inflasjonen får feste på et høyt nivå, drevet av økte inflasjonsforventninger og mulige lønnsprisspiraler. Økte renter legger ytterligere sten til byrden for bedrifter og husholdninger, men historiske erfaringer peker mot at prisveksten kan bli enda tyngre å få ned om den får holde seg høy lenge.

Utviklingen i økonomien avspeiler i stor grad det som skjer rundt oss. Kostnadssjokket har også truffet norske bedrifter. SSBs tall viser at prisene på fastlandsbedriftenes innsatsvarer har økt 15 prosent det siste året, det høyeste på i hvert fall førti år.

Ennå merkes ikke stagnasjonen så mye i arbeidsmarkedet. Jobbveksten synes å ha stanset opp, men ledigheten har holdt seg lav. Ved utgangen av september tilsvarte den registrerte ledigheten 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Bare unntaksvis har ledigheten vært lavere de siste førti årene. Og fortsatt mangler annenhver bedrift fagfolk.

Når det gjelder vurdering av den generelle markedssituasjonen, er det en noe høyere andel som anser den for god sammenlignet med forrige måling. Bildet har endret seg mye på seks måneder, hvor NBF-medlemmene vurderte nå-situasjonen som svært høy.

I forhold til vurderingen av markedsutsiktene for de neste 6-12 månedene, har vurderingene fra medlemsbedriftene endret seg fra forrige måling for tre måneder siden. 12% vurderer en bedring/økning, dette er opp fra en andel på 8% fra forrige måling. Imidlertid vurderer en større andel enn tidligere en forverring/nedgang. Andelen som vurderer uendret markedsutsikter utgjør 41%. Tilsvarende andel var 59% ved forrige måling.

Oppsummert viser markedsindeksen, som er differansen mellom positive og negative svar, en bedring for markedssituasjonen fra forrige måling. Det er videre en nedadgående kurve for markedsutsiktene sammenlignet med foregående kvartaler.

Medlemmene ble også spurt om utsiktene for utviklingen i salgspriser, driftsresultat og investeringer de neste 6 månedene. NBF-medlemmene som har svart, gir uttrykk for negative forventninger og utsikter de neste seks måneder i sine salgsprisvurderinger. Dette gjelder også for forventninger rundt driftsresultatet. Det er heller ikke optimisme å spore rundt investeringsutsikter neste seks måneder. Det er fallende tendens for alle tre indikatorer.

Sysselsettingsutsiktene er også vurdert av medlemsbedriftene. Her måles endringer i forhold til tilsvarende kvartal i fjor. Her har bildet endret seg mye fra tredje kvartal i 2021. Det er en vesentlig mindre andel som vurderer en bedring/økning i sysselsettingsutsiktene inneværende år sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor. Samtidig er andelene som vurderer forverring tilnærmet uendret.

Når det gjelder arbeidskraftsbehov, er det en fallende tendens på bedrifter som vurderer oppsigelser. En større andel planlegger å gjennomføre nedbemanninger ved naturlig avgang neste tre måneder. En noe økt andel vurderer permitteringer. Andelen som vurderer permitteringer, ligger på et svært lavt nivå.

I likhet med forrige måling er det økte innkjøpspriser som vurderes som det største hinderet for ekspansjon og nye investeringer. Vi ser også at manglende arbeidskraft samt lite forutsigbare rammebetingelser vurderes som utfordrende i forhold til videre ekspansjon og investeringer.

 


Markedsindeks

Basert på besvarelsene fra medlemmene på markedssituasjon og markedsutsikter, kan det utledes en markedsindeks ved å se på differansen mellom positive og negative svar, se figuren under. Denne viser andelen bedrifter som svarer at situasjonen er god eller skal bedres fratrukket andelen som svarer at situasjonen er dårlig eller forventes forverres. Grafen kan tolkes ved at en positiv nettoverdi gir uttrykk for en økning og vekst i produksjonen. Som figuren viser, er det en vekst i vurderingen av markedssituasjonen siste kvartaler, men samtidig en nedgang i markedsutsiktene gjennom flere kvartaler.


Utsikter for salgspriser, driftsresultat og investeringer

Bedriftene har vurdert utsiktene neste seks måneder på tre områder. Dette er salgspriser, driftsresultat og investeringer. Figuren under viser differansen i positive og negative svar. Investeringstakten forventes å synke neste periode. Når det gjelder salgspriser, viser forventningene en negativ endring. Trendkurven på driftsresultat fortsetter en negativ trend.


Sysselsetting og arbeidskraftsbehov

Medlemmene ble også bedt om å gi en vurdering av utsiktene for sysselsetting inneværende år. Figuren under viser måling gjort i tredje kvartal fra 2018 til 2022, altså de siste fem årene. Følgelig ligger vurderinger gjort under korona i besvarelsen. Andelen som vurderer en forverring er stabil mot siste måling, men andelen som forventer en bedring er redusert.


Hinder for ekspansjon og nye investeringer

Tilbakemeldingene i undersøkelsen viser at medlemmene vurderer økte innkjøpspriser som det største hinderet for ekspansjon og nye investeringer. Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft har lenge vært vurdert som den viktigste, men anses nå som nest viktigst. Lite forutsigbare rammebetingelser og synkende omsetning/ordretilgang blir også pekt på som store utfordringer.

 

Informasjon om Næringslivets økonomibarometer

Næringslivets økonomibarometer (NØB) er en kvartalsvis undersøkelse. Undersøkelsen går til daglig leder i alle medlemsbedrifter (hovedenheter) med flere enn 2 ansatte. Historisk hadde undersøkelsen normalt rundt 2000 svarbedrifter.  Det siste året har responsfrekvensen økt, og antall svar har ligget over 3000 hvert kvartal. I 2.kvartal 2021 utgjorde NBFs medlemmer 153 av respondentene. 

Resultatene i NØB vektes til å reflektere NHOs medlemsbase.

NHOs medlemsundersøkelse

NHOs medlemsundersøkelse for september ble gjennomført i perioden 6. – 13. september.

I alt 238 respondenter fra medlemsmassen til NBF har besvart undersøkelsen. Dette er 100 flere enn ved forrige undersøkelse, som var i august. Det er ikke vektet for bedriftenes størrelse. Det betyr at alle stemmer teller likt, enten bedriften er liten eller stor.

Spørsmålene vi stilte var:

  • Hvordan vurderes den generelle markedssituasjonen for din bedrift?
  • Hvordan vil du vurdere markedsutsiktene for din bedrift de neste seks månedene – sett bort fra normale sesongvariasjoner?

I undersøkelsene etter mai har vi ikke spurt om hvordan omsetningen i din bedrift har vært siste fire uker. Siste tall her er fra april 2022.

Resultatene kort oppsummert:

  • Vi ser at andelen bedrifter som vurderer markedssituasjonen i sin bedrift som god har vært temmelig stabil siste fem målinger, og ligger i området 25 - 26%. En noe større andel sammenlignet med forrige undersøkelse vurderer situasjonen som dårlig, men fortsatt en lavere andel enn ved juni-målingen. Det er en noe lavere andel bedrifter som vurderer markedssituasjonen som tilfredsstillende sammenlignet med de to foregående målingene. Generelt er det stabilitet i besvarelsene de seneste månedene.
  • Ser vi på markedsutsiktene for bedriftene for sin bedrift de neste seks månedene, så vurderer 11% en bedring. Dette er litt opp fra forrige måling. 45% frykter en forverring. 42% forventer uendrede markedsutsikter for sin bedrift de neste seks månedene. 2% svarer at de ikke vet. Utsiktene er noe mer positive, ved at en lavere andel forventer forverring/nedgang sammenlignet med tidligere undersøkelser, men sammenlignet med andre bransjer er det mer pessimisme å spore i bilbransjen.

Årsakene til vurderingene både i forhold til markedssituasjonen og markedsutsiktene kan være flere. Store deler av bransjen har hatt utfordringer med leveringssituasjonen på nye biler i lengre tid. Samtidig gjør krisen i Ukraina at flere vil oppleve ytterligere forsinkelser og usikkerhet i leveringstider og forsyningskjeder.

Generell prisvekst og høyere priser på energi, strøm og drivstoff kan også være en medvirkende årsak til at bedriftsledere vurderer markedsutsiktene neste halvår som mer krevende enn vurderingene som ble gjort tidligere i år. Flere respondenter melder om betydelige utfordringer knyttet til kostnadsvekst og energirelaterte problemstillinger.   

Tilleggsspørsmål i undersøkelsen for juli

I juli-undersøkelsen stilte vi noen ekstra spørsmål til medlemmene blant annet om innkjøpspriser, utsalgspriser samt følger av krigen i Ukraina. 114 respondenter blant medlemmene i NBF besvarte disse, og her er noen utvalgte funn fra våre medlemmer:

På spørsmål om hvordan bedriftens innkjøpspriser (inklusive energi) har utviklet seg siste tre måneder, svarte 41% at disse har steget mer enn normalt mens 47% svarte at de har steget mye mer enn normalt. 10% vurderer at prisene har steget som normalt.

Vi spurte også om hvordan endringer i innkjøpspriser (inklusive energi) de siste tre månedene vil påvirke bedriftens driftsresultat. Her svarte 19% at det vil gi en stor reduksjon i driftsresultatet. 50% svarte middels reduksjon, mens 24% oppgir reduksjonen som liten.

20% av respondentene svarte at knapphet på innsatsfaktorer og/eller dyrere innsatsfaktorer har redusert aktiviteten i sin bedrift. 59% svarer at aktiviteten ikke er påvirket, mens 14% ikke har formening om dette.

Når det gjelder utsalgspriser, svarer 42% av respondentene at bedriften har økt utsalgsprisene mer enn den generelle prisveksten i løpet av de siste tre månedene – eller å planlegge å gjøre det. Samtidig svarer 54% at det ikke er gjort eller har planer om å gjøre det.

Hovedårsakene til økning, for de som har eller planlagt å gjøre dette, er økte priser på innsatsvarer, økte priser på frakt, økte priser på arbeidskraft. Kapasitetsbegrensninger som følge av forsinkelser i vareleveranser samt arbeidskraft trekkes også frem som årsaker til økninger på salgsprisene. Når det gjelder krigen i Ukraina, svarer 14% ja på spørsmål om denne har medført at bedriften har måttet skifte leverandører. 77% svarte nei, mens 9% meldte at dette ikke er relevant for deres bedrift.

Til slutt hadde vi med et spørsmål om renteutviklingen fremover. Norges Bank har nylig økt styringsrenten, og varsler ytterligere syv rentehevinger á 25 prosentenheter frem mot sommeren til neste år.  På spørsmål om hvordan dette vil påvirke planene for investering i bedriften, svarte 33% at dette ikke har noen betydning, 28% svarte en liten reduksjon mens 23% svarte middels reduksjon. 7% oppgir at renteutviklingen vil medføre stor reduksjon i investeringsplanene fremover.

Kontaktinformasjon