Nøkkeltall om bilbransjen

Bil som kjører inn i solnedgangen. Vei omgitt av trær.

Hvor mange biler er det i Norge? Hvor viktig er bilen for folks hverdag? Hvordan påvirker ulike kriser bilbransjen? På denne siden finner du svar på dette – og mer om hvordan fremtiden ser ut for bilene og for bilbransjen.

Om NBF

 

NBF (Norges Bilbransjeforbund) organiserer rett i underkant av 1600 bedrifter med nær 26 000 årsverk over hele landet. NBF er en landsdekkende interesseorganisasjon for bedrifter som driver bilvirksomhet eller bilrelatert virksomhet, og vi er tilsluttet NHO som bransje- og arbeidsgiverorganisasjon. 

Bilbransjen selger, reparerer og vedlikeholder biler fra Lindesnes i syd til Nordkapp i nord. Vi gjør det meste som skal og bør gjøres med bilen fra den kommer til landet til den blir resirkulert. Gjennom hele bilens livsløp er bilbransjen en sentral aktør. Bilen er vår virksomhets livsgrunnlag. En viktig del NBFs arbeid er å formidle tall og fakta om bil og bilbransjen.

 

Kjøretøyparken

Foto: Anders Jilden/Unsplash.

I Norge er det over 5,6 millioner kjøretøy når vi inkluderer tilhengere, personbiler, varebiler, lastebiler, motorsykler, busser og mye mer. De gjør at enkeltpersoner, familier, bedrifter og hele samfunnet går rundt.

Ved utgangen av 2023 var det registrert 689.708 elektriske personbiler. Dette representerer en vekst på 15,1% i forhold til utgangen av 2022. Elektriske biler utgjør 24,2 % av personbilparken ved årsskiftet. 

Andelen elektriske varebiler utgjør til sammenligning 5,8 % av varebilparken. Tilsvarende for buss er 9,2 %. For lastebilsegmentet er el-andelen 1,7 % av kjøretøybestanden for lastebiler. 

Bilen er en forutsetning for økonomisk vekst og mobilitet. Bilen bidrar til at familier får hverdagen til å gå rundt, og at bedrifter får tak i arbeidskraft og solgt sine varer og tjenester.

 

Mange tror at bilene i Norge er nye og moderne. Det er ikke helt riktig. Vi selger veldig mange elektriske biler for eksempel, det er bra. Samtidig lever bilene fryktelig lenge i landet vårt. Kjøretøyparken i Norge er gammel sammenlignet med mange europeiske land. På den ene siden er det fint, vi utnytter ressursene. På den andre gjør det at utslippene er høyere enn de trenger å være, og at bilparken totalt sett ikke er så trafikksikker som den kunne ha vært. For å få et raskt grønt skifte og komme enda nærmere nullvisjonen om ingen hardt skadde eller drepte i trafikken bør snittalderen gå ned.

Statistikk om vraking

I perioden 2012-2013 ble vrakpanten hevet fra kr. 2.000 til kr. 3.000 pr bil. Vi ser en markant økning av antall vrakinger mot pant i dette tidsrommet.

Fra 2014 til 2019 var antallet vrakinger ganske stabilt på personbil og litt økende på varebil. I 2020 fikk vi ett markant fall av vrakinger mot pant på ca. 5,3% på personbiler og 6,1% på varebiler.

Vrakpanten er for tiden på kr. 3.000 og har vært uendret fra 2013 – d.d.

Grafen under viser at for personbiler har gjennomsnittsalder ved vraking gått fra 17,5 år i 2000 til 18,4 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert mellom 18,1 år og 18,4 år. For varebiler ser vi at gjennomsnittsalder ved vraking ligger en del lavere enn hos personbiler. Her har gjennomsnittsalder gått fra 14,6 år i 2020 til 15,7 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert fra 15,5 år til 15,7 år. 

Både personbiler og varebiler har betydelig lengst levetid i de nordligste fylkene. Nordland, Troms og Finnmark har alle en gjennomsnittalder på vraking av personbiler på over 20 år og over 18 år på varebiler.

Oslo-registrerte kjøretøy har kortest levetid av alle i fylkesoversikten. Gjennomsnittsalder på vraking av personbiler skjer allerede ved 15,4 år og 11,9 år på varebiler. Vi ser at varebiler lever 63% lenger i Troms og Finnmark enn i Oslo. Det samme tallet for personbil er 35%.

Vrakpant

Det er ulike ordninger for utbetaling vrakpant avhengig av kjøretøytype. Skatteetaten administrerer vrakpantordningen for vraking av bil og andre kjøretøy.

Vrakpanten er 3 000 kroner for personbil, varebil, campingbil, campingvogn, snøscooter og minibuss/buss under 6 meter og 500 kroner for moped og motorsykkel. Les mer om satsene for ulike kjøretøygrupper og nærmere om hvordan ordningen fungerer på Skatteetatens nettsider.

Registreringsstatistikk

Når noen skaffer seg en ny bil registreres den. En statistikk over registreringer, registreringsstatistikk, sier noe om hvor mange biler som får ny eier. De siste årene har cirka 150 000 nordmenn kjøpt en helt ny bil, men faktisk så er det tre ganger så mange som kjøper en bruktbil.

Antall førstegangsregistrerte nye personbiler endte på 126.953 i 2022. Dette er 27% bak 2022, eller drøyt 47.000 færre enheter. Elbilandelen ble 82,4%. Varebil, lastebil og busser hadde en økning i forhold til 2022. 

Detaljert registreringsstatistikk fra OFV:

Dersom man ønsker mer detaljert statistikk om bilmarkedet og kjøretøyparken har NBF en samarbeidsavtale med Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) som gir NBFs medlemmer bedre betingelser og gode rabattordninger på de ulike produktene fra OFV.

Mer informasjon om avtalen finnes her: https://www.nbf.no/medlemskap-i-nbf/Innkjopsavtaler/opplysningsradet-for-veitrafikken-ofv/

OFV publiserer månedlig registreringstatistikk på sine sider: https://ofv.no/

 

Drivstofftyper

Foto: CHUTTERSNAP/Unsplash.

Egentlig er et feil å kalle det drivstofftyper. Men det er ikke så lenge siden stort sett alle biler enten gikk på bensin eller diesel. Nå er det helt annerledes. I år regner vi med at nesten alle nyregistrerte personbiler har elektrisk fremdrift, enten som ren elbil eller både bensin-/dieselmotor og elmotor. For over 50 prosent av de nye personbilene i 2020 var elektrisitet eneste "drivstoff". i 2023 ble andelen over 82,4%.

På de tunge kjøretøyene er det annerledes. Teknologien er ikke kommet så langt. Der dominerer moderne dieselmotorer fremdeles. Men også der ser vi en utvikling mot blant annet el, for eksempel innenfor bybusser. Innenfor de tyngre er det også en del som nå kan kjøres på gass, og enkelte på hydrogen.

Selv om det selges mange nye elbiler så er det totalt sett ikke veldig mange av alle bilene i Norge. Andelen utgjør ca 16% av personbilene.

Vi er på rett vei. Det grønne skiftet har skutt fart. Kombinasjonen av en effektiv politikk og at stadig flere elektriske biler produseres gir resultater. Ser vi nærmere på registreringsstatistikken, utgjør nullutslippsbiler nå over halvparten av alle nyregistrerte personbiler. Også for varebiler utgjør nullutslippsbiler en økende andel av nyregistreringene. Men det er enda et stykke igjen før hele bilparken er grønn, men vi er på vei. 

Enova har avviklet støtte til elektriske varebiler

Enova har inntil 31. mai 2023 støttet virksomheter ved kjøp av ny varebil med inntil 50 000 kroner hvis man valgte en elektrisk varebil. Støttetilbudet var en del av Nullutslippsfondet, som hadde som mål å kutte klimagassutslipp i næringstransporten gjennom en effektiv utrulling av nullutslippsløsninger.

Enova støttet kjøp av nye elvarebiler og tilhørende ladere. Kjøretøyet måtte være en hel-elektrisk varebil. Ikke alle bilmodeller kunne nødvendigvis få støtte, da støtten var knyttet til eventuell merkostnad sammenlignet med en tilsvarende fossilbil. Støttetilbudet gjaldt kun ved førstegangsregistrering av bilen. Enova støttet ikke bruktbiler eller bruktimport.

Informasjon om tidsfrist for registering av elvarebil etter 31. mai 2023

I kriteriene for støtte er det satt en frist på 9 måneder. Fristen gjelder fra vedtak om støtte er innvilget til å anskaffe og registrere elvarebilen.

Enova har mottatt informasjon om forsinkelse i levering på kjøretøy og/eller komponenter som følge av krigen i Ukraina. Vi gir derfor 6 måneders utsettelse på denne fristen, dvs. totalt 15 måneder tidsfrist for registrering av elvarebil. 

Dette gjelder for søknader som sendes inn før 31. mai 2023, og alle gyldige vedtak om støtte. Vedtak om støtte som har forfalt før utsettelsen ble gitt er ikke omfattet.

Les Enovas pressemelding om avviklingen av støtteordningen her > 

Utslipp av klimagasser

Utslippene fra veitrafikken er på vei ned. Etter å ha økt fra 1990 til 2007 har utslippene stabilisert seg og blitt redusert etter 2015. Ser vi på CO2-utslippet fra nye personbiler har det også gått markant ned de siste årene.  Målet om at gjennomsnittelig utslipp fra nye personbiler i 2020 ikke skal overstige et gjennomsnitt på 85 g CO2/km ble nådd allerede i 2017. I 2020 var gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler 45 g CO2/km. 

Kjøretøybruk

Foto: Jamie Street/Unsplash.

Nordmenn kjører bil fordi de må, og det gjør livene enklere for dem. Bedriftene kjører bil fordi det er effektivt, fleksibelt og helt nødvendig. Ingen andre fremkomstmidler kan frakte noe/noen fra der det/de er til dit de/det skal. Det er helt unikt og gir en enorm frihet.

Totalt tilbakela norskregistrerte kjøretøyer omlag 45 milliarder kilometer i 2022. Personbilene stod for over 35 milliarder av disse, tilsvarende nær 78 pst av alle tilbakelagte kilometer. Når vi vet at stadig mer av disse kilometerne gjøres utslippsfritt blir det tydelig at bilen representerer en løsning. En viktig del av fremtidens løsninger på klimautfordringene, flere arbeidsplasser, økonomisk vekst og et godt samfunn.

Store lastebiler er den kjøretøytypen med høyest gjennomsnittlig kjørte kilometer per bil, med omlag 35 000 kilometer årlig. 

Flere nullutslippsbiler og hybridbiler har ført til at disse bilene står for en stadig større andel av samlet kjørelengde. I 2020 utgjorde el- og hybridbiler nær 18 pst av totalt antall kjørte kilometer. 

Nordmenn velger bilen. I de aller fleste reisene vi foretar er det egentlig ikke noe alternativ til bilen. Uavhengig av om du bor i bygd eller by så er det bilen som velges når storhandel skal gjøres, unger med treningsbag skal kjøres til trening eller du skal rekke barnehagen eller middagen.

Bilens sentrale plass i folks hverdag vises også i reisestatistikken. 8 av 10 reiser i 2020 skjedde ved bruk av personbil, en oppgang fra nivået de foregående årene. Selv om mange reiser er kuttet på grunn av pandemien, har mange et transportbehov. Dette er i hovedsak løst ved at flere velger bilen, og færre som benytter offentlig transport, som bane, luft og sjø.

Stadig flere unge ser nå verdien av å ha førerkort og tall fra Statens vegvesen viser at andelen 18-åringer med førerkort har økt fra 46 prosent i 2015 til 54 prosent i 2019. 

Trafikkutviklingen

Tall fra Statens vegvesen viser at trafikken gradvis har tatt seg opp gjennom 2021 i forhold til 2020, og økt videre. Statistikken baserer seg på tall fra 1 000 tellepunkt over hele landet. Figuren under viser utviklingen mnd for mnd i de ulike fylkene sammenlignet med året før.

 

 

Søkertall og lærekontrakter

Foto: Maskot/NTB.

Bilbransjen lever av flinke folk. Etterspørselen etter fagarbeidere er stor. Vi trenger ungdom som ønsker å reparere biler. Norsk bilbransje skulle ønske at flere tok bilfagene. Bedriftene har plass til unge mennesker som er engasjerte og motiverte. I dag så er det en mangelvare.

Flere velger yrkesfag og teknologifag, men for bilfagene er trenden ned. Over 3.000 flere velger yrkesfag, og 1.400 flere velger teknologifag. Dessverre går bilfagene litt ned. Bilbransjen taper mot industrien.

For 2024 er bilskade, lakk og karosseri stabilt, fra 206 søkere til 202. Til kjøretøy er det 79 færre søkere, fra 1.245 til 1.166. Men nedgangen er relativt stor sammenlignet med 2022, da søkte 1.407 kjøretøy og 251 bilskade, lakk og karosseri.

Bilfagene taper mot industrifagene. Yrkesfag og teknologifag går opp, både i år og i fjor. Det burde tilrettelegge for høyere søkertall også i bilfagene. Men ungdommen velger industrien. Både kjemiprosess- og laboratoriefag, industriteknologi og brønnteknikk er blant fagene som har økning.

Nedgangen er forhåpentligvis ikke dramatisk. Tallene representerer ungdommenes første valg, og med den totale økningen i søkere bør det eksistere kvalifiserte som kommer inn på bilfagene som andre valg.

Men, søkertall to siste år er et varsku. Rekrutteringsaktivitetene i bilfag har trolig aldri vært høyere. NBF satser det lille vi har gjennom roadshow og bidrag til lokale aktiviteter. Mange plasser er det godt driv lokalt. Men det monner åpenbart ikke nok.

NBF vil undersøke nærmere hvorfor andre fag er mer attraktive.

 

Lærlingeinntaket nesten på rekordnivå i 2023

1.279 lærekontrakter ble skrevet i 2023, én mindre enn i 2022. Det er et godt utgangspunkt for å få flest mulig fagarbeidere. Litt opp og ned på de ulike fagene, men totalen er god.

Samtidig er det potensial. Bare på tunge kjøretøy tas det inne en høyere andel kvalifiserte søkere enn snittet for alle teknologi- og industrifagene.

Uansett er det gledelig at trenden med å ta inn flere lærlinger fortsetter. Det er ikke mange år siden bransjen på lette kjøretøy for eksempel tok inn under 70 prosent av de kvalifiserte søkerne. Da kastet man trolig bort mange flinke fagarbeidere.

Spesielt positivt er økningen i antall lærekontrakter på lastebil, tunge kjøretøy, fra 180 i 2021 til 206 i 2023.

Samtidig vet vi at søkertallene ikke har hatt en positiv utvikling siste år, men det er godt å se at bilbransjen klarer å "utnytte ressursene" bedre ved å likevel øke antall lærlinger.

Løpende lærekontrakter

Tallene i tabellen under viser løpende kontrakter for siste tre år. I tallgrunnlaget ligger løpende kontrakter for alle aldersgrupper, alle kjønn, alle sektorer i hele landet.

Trafikkulykker med personskade

Stadig færre omkommer i trafikkulykker i Norge. Fra 2000 til 2020 er antallet redusert fra 341 personer til 93. Antall hardt skadde er også redusert. I 2022 steg imidlertid tallene igjen i forhold til tidligere trend i perioden, men vi ser også her en oppgang i 2022. Samtidig viser beregninger at den offisielle skadestatistikken underrapporterer antall hardt skadde fordi den baserer seg kun på politirapporterte ulykker. Tall fra legevakt og sykehus viser at det reelle tallet for hardt skadde totalt sett er langt høyere. Det er særlig stor underrapportering av sykkel- og elsparkesykkelulykker. Samferdselsdepartementet har igangsatt et prosjekt med mål om å gi et mer fullstendig bilde over alvorlige skade i trafikken.

Ser vi på antall personskader totalt har det også vært en nedgang siden 2000. Flesteparten av trafikkulykker med personskade involverer personbiler. Med unntak av motorsykler, har alle kjøretøytyper hatt en nedgang i antall trafikkulykker med personskade.

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har sett nærmere på hva som kan forklare nedgangen i antall drepte og hardt skadde siden 2000. TØI finner at 59 pst av nedgangen kan forklares av identifiserbare faktorer.

Av faktorene som kan identifiseres og forklares av 59%-andelen i figuren over, peker TØI på at de tre viktigste faktorene er en tendens til lavere fart, tiltak på vegnettet (eksempelvis bygging av motorvei og midtrekkverk) og sikrere kjøretøy.

Sammenlignet med andre land er trafikksikkerheten i Norge høy. Ifølge en rapport fra European Transport Safety Council (ETSC) er Norge det landet med størst nedgang i antall drepte i trafikken fra 2010-2020, og vi er også landet med lavest antall drepte i trafikken per 1 000 000 innbyggere.

 

En ny bil er 40 prosent sikrere enn en 10 år gammel bil

En studie fra Transportøkonomisk Institutt (2018) viser at bilenes passive sikkerhet i gjennomsnitt har økt med 4,2 prosent per år. Sannsynligheten for å bli drept eller hardt skadd er om lag 40 prosent lavere i en ny bil sammenlignet med en 10 år gammel bil.

Les mer om studien her: https://www.toi.no/forskningsomrader/trafikksikkerhet/en-ny-bil-er-40-prosent-sikrere-enn-en-10-ar-gammel-bil-article34682-220.html

Skadestatistikk

Selv om moderne teknologi gjør bilene stadig sikrere, så er man av og til uheldig. Rykker borti en stolpe, tar sidespeilet, blir påkjørt eller kjører på – det skjer. Da er bilbransjen klar til å hjelpe deg. Vi retter, skifter ut, sveiser og gjør det som trengs for at bilen kommer på veien igjen. Det aller viktigste er at bilen er like god, like trygg som den var. Derfor kan man ikke ta snarveier. Du vil ikke ha en bil tilbake fra verkstedet som er mindre sikker enn den var før skaden oppsto.

Å reparere skader er en stor del av vår næring. Faktisk måtte bilbransjen ta hånd om nesten 1,1 millioner bilskader i fjor, totalt til en verdi på 22 milliarder kroner. Vi håper at så mange som mulig unngår det, men når det skjer er vi klare til å hjelpe.

I 2023 begynte og sluttet med krevende kjøreforhold. Det var mye glatt føre og skiftende føreforhold. Antall bilskader i Norge økte med 8,1 % i 2023 i forhold til året før. Dette kostet over 22 milliarder kroner, og representerer en økning på 19,2 % fra foregående år. I gjennomsnitt var det 2.985 skader med ulike motorvogner hver dag i 2023.

2023 er andre året på rad hvor skadestatistikken viser mer enn én million skadetilfeller. Gjennomsnittlig kostnad per skadetilfelle i 2023 utgjorde 20.241 kroner.

997.217 av de 1.089.352 skadene i fjor var med personbiler eller varebiler under 3,5 tonn.  Antall skader økte med 8 % fra 2022.

Skadefrekvensen på person-/varebil, definert som antall skader i forhold til antall forsikrede biler, økte med over 2 prosentpoeng fra 2022, og ble 31 %. Erstatningene på person-/varebil endte på 18,1 milliarder kroner i 2023. Dette representerer en økning på 18,3 % fra 2022.

Den største skadetypen i 2023 er kaskoskader (vognskade), og utgjør ca. 35 % av skadetilfellene. Andelen er ganske lik som i 2022. Erstatningen for kaskoskader i fjor var drøye elleve milliarder kroner. Avanserte biler med mange elektroniske komponenter og sikkerhetssystemer gjør at reparasjoner ofte blir svært omfattende.

Etter fjerde kvartal i 2023 ser vi at det er en betydelig økning i antall bilskader i forhold til forrige år. Det samme gjelder utbetalinger fra forsikringsselskapene. Antall skader har økt med 8,1 % for alle typer motorvogner. Anslaget på utbetalinger fra forsikringsselskapene utgjør 22 milliarder kroner etter fire kvartaler i 2023. Dette er 19,2 % opp fra 2022.

Om statistikken: Tallene er utarbeidet av Finans Norge. I rapporten for 1., 2. og 3. kvartal gis det en framskriving av antall skader og anslått erstatning for inneværende skadeår. Alle slike tall er merket med *.

Framskrivingen gir bare uttrykk for hva årsresultatet blir om den gjenværende del av året utvikler seg på samme måte som de to foregående skadeår, gitt volumet for antall skader og anslått erstatning hittil i år. Framskrivingen blir derfor særlig sårbar hvis det er meldt storskader tidlig i året, eller ved andre spesielle hendelser som medfører uvanlige forsikringsår.

De anslåtte erstatningene tar høyde for skader som er inntruffet, men som ennå ikke er meldt selskapene. Videre er det usikkerhet i hva de skadesakene som ikke er ferdig oppgjort vil koste. Tidligere skadehistorikk m.m. brukes for å gjøre denne usikkerheten så liten som mulig, men spesielt for ”langhalet” forretning vil erstatningsanslagene variere over tid.

Næringslivets økonomibarometer

Foto: William Iven/Unsplash.

Næringslivets økonomibarometer for 2. kvartal 2024

I alt 150 bedrifter blant NBFs medlemmer svarte på undersøkelsen som ligger til grunn for Næringslivets økonomibarometer for andre kvartal 2024. Dette er 31 færre enn ved forrige måling. Undersøkelsen ble tatt opp i perioden 2. – 8. mai 2024. Daglig leder i medlemsbedriftene mottar undersøkelsen.

Oppsummert vurderer bedriftene fortsatt markedssituasjonen som krevende og utfordrende, og pilene peker litt ned i forhold til forrige kvartalsmåling. På den andre siden er det vesentlig mer optimisme å spore rundt fremtidsutsiktene. Det ser lysere ut jevnt over når man ser på forventningene. Dette gjelder for generelle markedsutsikter så vel som for salgspriser, driftsresultat, investeringer og sysselsetting/utvikling i antall ansatte. Selv om pilene peker oppover og nettobalansen mindre negativ, er det fortatt langt frem. Vurderingene er at vi fortsatt er i dalbunnen, men på vei oppover. Det er mindre pessimisme rundt fremtiden enn det respondentene har svart i de senere undersøkelsene.

Medvirkende årsaker til de positive vurderingene kan være at inflasjonen nå peker nedover, og at rentekutt er i sikte i løpet av året. I tillegg har kronekursen holdt seg sterkere så langt i år enn sammenlignet med fjerde kvartal i fjor.

For den generelle markedssituasjonen er tilbakemeldingene at det fortsatt er svært krevende tider, og det er en svak forverring i vurderingene fra respondentene i forhold til forrige kvartalstall når vi ser på differansen mellom positiv og negativ markedsvurdering. Andelen som vurderer situasjonen som god utgjør 15% mot et nivå på 20% ved forrige måling. Det er lik andel som melder om dårlig markedssituasjon i denne målingen sammenlignet med forrige. Andelen utgjør 48%. I tillegg er det 37% som vurderer markedssituasjonen som tilfredsstillende. Andelen utgjorde 33% ved forrige måling.  

I forhold til vurderingen av markedsutsiktene generelt for de neste seks månedene har tilbakemeldingene fra medlemsbedriftene vist en jevn nedadgående trend de seneste kvartalene fra 2021, hvor en stadig lavere andel har meldt om bedring/økning. Det var et forsiktig taktskifte for første kvartal 2023 ved at en mindre andel vurderte situasjonen som krevende. Trenden ble videreført for andre og tredje kvartal, med en noe høyere andel som venter bedring og en lavere andel som venter forverring. For fjerde kvartal i fjor ble trenden brutt, og pilene pekte igjen noe nedover.  

For siste måling er det imidlertid betydelig optimisme å spore, og pilene peker nå kraftig oppover. For første kvartal melder 11% av respondentene om en bedring i fremtidsutsiktene. Tilsvarende var 9% ved forrige måling. 26% forventer en forverring eller nedgang i markedsutsiktene, mot 57% forrige kvartal. Andelen som vurderer uendret situasjon utgjør 64%, mot 34% ved forrige måling.

Oppsummert viser markedsindeksen, som er differansen mellom positive og negative svar, en fallende tendens fra foregående kvartalsmåling for markedssituasjonen. Når det gjelder markedsutsiktene viser kurven derimot en sterk en positiv utvikling i siste kvartalsmåling. Respondentene er fortsatt pessimistiske rundt markedsutsiktene, men kurven nærmer seg nullpunktet. For første gang på lang tid er fremtidsutsiktene høyere enn vurderingen av nåsituasjonen, målt som netto positiv.

Medlemmene ble også spurt om utsiktene for utviklingen i salgspriser, driftsresultat og investeringer de neste 6 månedene, sett bort fra normale sesongvariasjoner. NBF-medlemmene som har svart gir uttrykk for vesentlig mer optimisme og positiv utvikling de neste seks måneder knyttet til forventninger særlig til driftsresultat, men også i forhold til salgspriser og investeringer. 8% forventer en bedring/økning i salgsprisene og 18% venter økning i driftsresultatet. Kun 3% forventer økning i investeringer neste seks måneder.

Sysselsettingsutsiktene er også vurdert av medlemsbedriftene. Her måles endringer i forhold til tilsvarende kvartal i fjor. Utsiktene rundt sysselsetting, målt som differanse mellom positive og negative forventninger, ligger på et relativt lavt nivå. Men det er verd å merke seg at kurven peker opp i forhold til forrige måling. 6% vurderer en økning i antall ansatte, mens 31% vurderer en forverring. Hele 64% vurderer uendret antall ansatte.

Når det gjelder arbeidskraftsbehov er det en vesentlig lavere andel i forhold til forrige måling som svarer at de vurderer oppsigelser. 13% svarer at de vurderer å gjennomføre oppsigelser neste tre måneder. 37% svarte ja på dette spørsmålet forrige måling. Det er en noe lavere andel (6 %) enn ved forrige måling som vurderer å gjennomføre permitteringer. 43% av respondentene vurderer å gjennomføre nedbemanninger ved naturlig avgang.

Forhold som er til hinder for ekspansjon og nye investeringer

Bedriftene ble også spurt om ekspansjonsplaner og investeringer. Det er synkende omsetning og ordretilgang som vurderes som det største forholdet til hinder for ekspansjon og nye investeringer i bedriften. Dernest følger økte innkjøpspriser. Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft vurderes også som utfordrende i forhold til videre ekspansjon og investeringer. Vi ser også at reduserte salgspriser vurderes i mindre grad som et hinder enn ved forrige måling.

Markedsindeks

Basert på besvarelsene fra medlemmene på markedssituasjon og markedsutsikter, kan det utledes en markedsindeks ved å se på differansen mellom positive og negative svar, se figuren under. Denne viser andelen bedrifter som svarer at situasjonen er god eller skal bedres fratrukket andelen som svarer at situasjonen er dårlig eller forventes forverres. Grafen kan tolkes ved at en positiv nettoverdi gir uttrykk for en økning og vekst i produksjonen.

Som figuren viser, er det nå en fallende tendens for vurderingen av markedssituasjonen etter flere kvartaler med fall, dog med en økning for fjerde kvartal i fjor. Det har også vært fallende tendens for markedsutsiktene i flere målinger, men med unntak av forrige kvartal har pilene pekt oppover. For siste kvartal er økningen særlig sterk.


Utsikter for
salgspriser, driftsresultat og investeringer

Bedriftene har vurdert utsiktene neste seks måneder på tre områder. Dette er salgspriser, driftsresultat og investeringer. Figuren under viser differansen i positive og negative svar. Det er positivitet og gode forventninger rundt alle indikatorene. Investeringstakten, forventninger rundt driftsresultat og trendkurven for salgspriser viser nå sterkt oppadgående tendens.

Sysselsetting og arbeidskraftsbehov

Medlemmene ble også bedt om å gi en vurdering av utsiktene for sysselsetting inneværende år. Figuren under viser måling gjort i første kvartal fra 2020 til 2024, altså de siste fem årene. Følgelig ligger vurderinger gjort under korona i besvarelsen. Andelen som vurderer en forverring er redusert mot siste måling, og utgjør 31%. Samtidig utgjør andelen som forventer en bedring eller økning 6%.

Hinder for ekspansjon og nye investeringer

Tilbakemeldingene i undersøkelsen viser at medlemmene vurderer synkende omsetning/ordretilgang som det største hinderet for ekspansjon og nye investeringer. Økte innkjøpspriser blir pekt på som den nest største utfordringen. Videre følger manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Reduserte salgspriser anses nå som det fjerde viktigste hinder for ekspansjon og nyinvesteringer.

Spørsmålene vi stilte er: 
  • Hvordan vurderes den generelle markedssituasjonen for din bedrift?
  • Sett bort fra normale sesongvariasjoner, hvordan vurderes utsiktene for de neste 6 månedene når det gjelder:
    • Markedsutsiktene generelt
    • Salgsprisene
    • Driftsresultatet
    • Investeringer
    • Antall ansatte
  • I hvilken grad er disse forholdene til hinder for ekspansjon/nye investeringer i din bedrift?
    • Reduserte salgspriser
    • Synkende omsetning/ordreinngang
    • Svak kostnadsmessig konkurranseevne
    • Manglende tilgang på kreditt og finansiering
    • Manglende ressurser til omstilling
    • Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft
    • Lite forutsigbare rammebetingelser
    • Økte innkjøpspriser
  • Vil bedriften de neste måneder gjennomføre
    • Oppsigelser
    • Permitteringer
    • Nedbemanning ved naturlig avgang
  • Hvor stor andel av omsetningen ved din bedrift går til eksport?
  • Hvor stor andel av omsetningen er relatert mot selskaper innen utvinning av olje og gass?

Informasjon om Næringslivets økonomibarometer

Næringslivets økonomibarometer (NØB) er en kvartalsvis undersøkelse. Undersøkelsen går til daglig leder i alle medlemsbedrifter (hovedenheter) med flere enn 2 ansatte. Historisk hadde undersøkelsen normalt rundt 2000 svarbedrifter.  Det siste året har responsfrekvensen økt, og antall svar har ligget over 3000 hvert kvartal. I 2.kvartal 2021 utgjorde NBFs medlemmer 153 av respondentene. 

Resultatene i NØB vektes til å reflektere NHOs medlemsbase.

NHOs medlemsundersøkelse

NHOs medlemsundersøkelse for juni 2024

NHOs sjette medlemsundersøkelse i år ble tatt opp i perioden 29. mai - 6.juni.

Oppsummert: Vurderingen av både nåsituasjonen og utsiktene fremover er ytterligere forbedret i juni. Det er mer optimisme å spore. Fortsatt er markedssituasjonen i bilbransjen svak, men det er mer tro på fremtiden

Totalt fikk vi inn 119 svar fra NBFs medlemmer i undersøkelsen. 38 færre besvarte denne gangen sammenlignet med forrige medlemsundersøkelse. Det er ikke vektet for bedriftenes størrelse. Det betyr at alle stemmer teller likt, enten bedriften er liten eller stor og uavhengig av hvilken bransjegren den representerer, også innenfor bilbransjen.

Bedriftene som har svart på undersøkelsen melder om forbedret nåsituasjon i juni i forhold til forrige måling. Samtidig meldes også om mer optimisme og bedring i fremtidsutsiktene de neste seks månedene. Begge indikatorer viser dermed en positiv utvikling. Utsiktene fremover vurderes som bedre enn nåsituasjonen.

NHOs medlemsundersøkelse i juni viser at 26 % av respondentene vurderer den generelle markedssituasjonen i sin bedrift som god. Dette er opp fire prosentpoeng fra forrige måling. Andelen som melder om dårlig markedssituasjon, utgjør 29 %. I forrige måling var denne andelen 27 %. 44 % vurderer situasjonen som tilfredsstillende. Dette er åtte prosentpoeng lavere enn ved forrige måling.

Det er ved denne målingen en høyere andel som melder om god markedssituasjon i forhold til forrige måling. Samtidig er det noen flere som melder om dårlig markedssituasjon. Resultatene viser at 70 % av respondentene vurderer markedssituasjonen som god eller tilfredsstillende. Dette er ned 4 prosentpoeng fra forrige måling.

Generelt er medlemmene som har svart i juni noe mer positive rundt sin vurdering av den generelle markedssituasjonen i forhold til forrige måling, og melder dermed om en forbedret situasjon. Differansen mellom god og dårlig, altså netto positiv, utgjør -2,6 % for juni, mot -5,1 % for mai. Pilene peker altså noe opp. Bedring til tross gjennom de siste månedene, det er fortsatt svake tall og nettoen er fortsatt negativ. En trøst er at nullpunktet er i sikte.

Vurderingen av markedsutsiktene for de kommende neste seks månedene har vist svingninger og varierende signaler gjennom tidligere målinger, målt på andelen som vurderer en bedring fremover. De siste målingene har vist høyere forventning og mer positivitet rundt markedsutsiktene. Pilene peker videre oppover i vurderingene for juni.

I undersøkelsen svarte 18 % av respondentene at de vurderer markedsutsiktene for sin bedrift de neste seks månedene som positive i form av en bedring/økning. Dette er ned tre prosentpoeng fra forrige måling. I mai andelen 21 %. 66 % av respondentene, åtte prosentpoeng flere enn i mai, forventer uendrede markedsutsikter, mens 14 % forventer en forverring eller nedgang. 84 % av de som har svart venter bedrede eller uendrede markedsutsikter neste halvår, dette er fire prosentpoeng opp sammenlignet med de som svarte i forrige måned.

En høyere andel forventer bedring/økning i markedsutsiktene neste seks måneder, og kurven viser en forbedring i markedsutsiktene. Respondentene vurderer allikevel i sum markedsutsiktene totalt sett fortsatt som utfordrende, men de som har svart ser vesentlig lysere på utsiktene fremover i forhold til tidligere perioder. Trenden er opp fra mai når vi ser på differansen mellom god og dårlig. Differansen mellom økning/bedring og nedgang/forverring er i denne målingen på +3,4 %, og har økt ytterligere i forhold til nullpunktet. Til sammenligning utgjorde differansen +1,3 i mai.

Hovedresultatene oppsummert:

• Vurderingen av nåsituasjonen er forbedret i forhold til målingen forrige måned. Netto positiv går fra -5,1 % til -2,6 %.

• 26 % svarer at markedssituasjonen er god, 29 % melder om at situasjonen er dårlig og 44 % vurderer den som tilfredsstillende.

• Fremtidsutsiktene er mer positive, og forventningene er forbedret i forhold til forrige måned. 14 % venter en forverring/nedgang i markedssituasjonen de neste seks månedene. 18 % forventer bedring, mens hele 66 % vurderer uendret markedssituasjon neste 6-12 måneder.

• Netto positiv går fra +1,3 % i mai til +3,4 % i juni.

• Regionale forskjeller: Overvekt av fylkene har flertall som opplever markedssituasjonen som god. Den generelle markedssituasjonen er mest krevende for byggenæringen og bilbransjen. Svakest er fremtidsutsiktene i byggenæringen og elektro.

• Overvekt av pessimister i 9 av 15 fylker. Nåsituasjonen regionalt for alle NHOs bransjer viser at det er overvekt av optimister i 11 av 15 fylker. Markedsutsiktene regionalt viser at det er overvekt av negative fremtidsutsikter i 9 av 15 fylker.

Det er verd å merke seg at undersøkelser som denne er beheftet med usikkerhet. Ikke alle medlemsbedriftene svarer, og det kan være ulike bedrifter som svarer fra gang til gang. Tallene er heller ikke sesongjusterte. Men over tid samsvarer undersøkelsen godt med andre indikatorer for den økonomiske utviklingen. Tendensen i tallene er derfor viktigere enn små endringer fra måned til måned. Og både for nåsituasjon og fremtidsutsikter er tendensen nokså klar.

Vi spør ikke bedriftene om hvorfor de er mindre pessimistiske. Men vi har noen hypoteser. Ett forhold er at både norsk og internasjonal økonomi har vist seg relativt robust i møte med de mange sjokkene (økte kostnader, økte renter, og mer uro/usikkerhet) som har truffet oss de siste årene. Aktiviteten har holdt seg bedre oppe enn man kunne frykte. Det andre er at det meste nå tyder på at prisstigningen og rentene har toppet ut, både ute og hjemme. Selv om de første rentekuttene foreløpig har uteblitt, og mange steder kan drøye, synes risikoen for enda høyere lånekostnader redusert. Det gjør det lettere å ta investeringsbeslutninger, enten det er boligkjøp eller kapasitetsutvidelser i bedriftene.

Spørsmålene vi stilte var:
  • Hvordan vurderes den generelle markedssituasjonen for din bedrift?
  • Hvordan vurderes markedsutsiktene for din bedrift de neste seks månedene – sett bort fra normale sesongvariasjoner?
Informasjon om NHOs medlemsundersøkelse

Tallene på denne siden er hentet fra NHOs medlemsundersøkelser som er gjennomført i perioden mars 2020 til dags dato. Undersøkelsene er gjennomført ved bruk av webskjema som er sendt til alle NHOs medlemsbedrifter. Alle visualiseringene på denne siden er oppdatert med tall fra siste måling, der ikke annet er oppgitt.

Resultatene er ikke vektet for bedriftenes størrelse eller bransjetilhørighet. En stemme er en stemme, enten bedriften er liten eller stor og uavhengig hvilken bransje den representerer.  

Undersøkelsene har vanligvis mellom 100 og 200 svar fra NBFs medlemmer. 

Kontaktinformasjon

Erik Ramelow Lillejord

Direktør økonomi og forretningsstøtte

Medlem og arbeidsliv