Nøkkeltall om bilbransjen

Bil som kjører inn i solnedgangen. Vei omgitt av trær.

Hvor mange biler er det i Norge? Hvor viktig er bilen for folks hverdag? Hvordan påvirker ulike kriser bilbransjen? På denne siden finner du svar på dette – og mer om hvordan fremtiden ser ut for bilene og for bilbransjen.

Om NBF

 

NBF (Norges Bilbransjeforbund) organiserer rett i underkant av 1600 bedrifter med nær 26 000 årsverk over hele landet. NBF er en landsdekkende interesseorganisasjon for bedrifter som driver bilvirksomhet eller bilrelatert virksomhet, og vi er tilsluttet NHO som bransje- og arbeidsgiverorganisasjon. 

Bilbransjen selger, reparerer og vedlikeholder biler fra Lindesnes i syd til Nordkapp i nord. Vi gjør det meste som skal og bør gjøres med bilen fra den kommer til landet til den blir resirkulert. Gjennom hele bilens livsløp er bilbransjen en sentral aktør. Bilen er vår virksomhets livsgrunnlag. En viktig del NBFs arbeid er å formidle tall og fakta om bil og bilbransjen.

 

Kjøretøyparken

Foto: Anders Jilden/Unsplash.

I Norge er det over 5,6 millioner kjøretøy når vi inkluderer tilhengere, personbiler, varebiler, lastebiler, motorsykler, busser og mye mer. De gjør at enkeltpersoner, familier, bedrifter og hele samfunnet går rundt.

Ved utgangen av 2023 var det registrert 689.708 elektriske personbiler. Dette representerer en vekst på 15,1% i forhold til utgangen av 2022. Elektriske biler utgjør 24,2 % av personbilparken ved årsskiftet. 

Andelen elektriske varebiler utgjør til sammenligning 5,8 % av varebilparken. Tilsvarende for buss er 9,2 %. For lastebilsegmentet er el-andelen 1,7 % av kjøretøybestanden for lastebiler. 

Bilen er en forutsetning for økonomisk vekst og mobilitet. Bilen bidrar til at familier får hverdagen til å gå rundt, og at bedrifter får tak i arbeidskraft og solgt sine varer og tjenester.

 

Mange tror at bilene i Norge er nye og moderne. Det er ikke helt riktig. Vi selger veldig mange elektriske biler for eksempel, det er bra. Samtidig lever bilene fryktelig lenge i landet vårt. Kjøretøyparken i Norge er gammel sammenlignet med mange europeiske land. På den ene siden er det fint, vi utnytter ressursene. På den andre gjør det at utslippene er høyere enn de trenger å være, og at bilparken totalt sett ikke er så trafikksikker som den kunne ha vært. For å få et raskt grønt skifte og komme enda nærmere nullvisjonen om ingen hardt skadde eller drepte i trafikken bør snittalderen gå ned.

Statistikk om vraking

I perioden 2012-2013 ble vrakpanten hevet fra kr. 2.000 til kr. 3.000 pr bil. Vi ser en markant økning av antall vrakinger mot pant i dette tidsrommet.

Fra 2014 til 2019 var antallet vrakinger ganske stabilt på personbil og litt økende på varebil. I 2020 fikk vi ett markant fall av vrakinger mot pant på ca. 5,3% på personbiler og 6,1% på varebiler.

Vrakpanten er for tiden på kr. 3.000 og har vært uendret fra 2013 – d.d.

Grafen under viser at for personbiler har gjennomsnittsalder ved vraking gått fra 17,5 år i 2000 til 18,4 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert mellom 18,1 år og 18,4 år. For varebiler ser vi at gjennomsnittsalder ved vraking ligger en del lavere enn hos personbiler. Her har gjennomsnittsalder gått fra 14,6 år i 2020 til 15,7 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert fra 15,5 år til 15,7 år. 

Både personbiler og varebiler har betydelig lengst levetid i de nordligste fylkene. Nordland, Troms og Finnmark har alle en gjennomsnittalder på vraking av personbiler på over 20 år og over 18 år på varebiler.

Oslo-registrerte kjøretøy har kortest levetid av alle i fylkesoversikten. Gjennomsnittsalder på vraking av personbiler skjer allerede ved 15,4 år og 11,9 år på varebiler. Vi ser at varebiler lever 63% lenger i Troms og Finnmark enn i Oslo. Det samme tallet for personbil er 35%.

Vrakpant

Det er ulike ordninger for utbetaling vrakpant avhengig av kjøretøytype. Skatteetaten administrerer vrakpantordningen for vraking av bil og andre kjøretøy.

Vrakpanten er 3 000 kroner for personbil, varebil, campingbil, campingvogn, snøscooter og minibuss/buss under 6 meter og 500 kroner for moped og motorsykkel. Les mer om satsene for ulike kjøretøygrupper og nærmere om hvordan ordningen fungerer på Skatteetatens nettsider.

Registreringsstatistikk

Når noen skaffer seg en ny bil registreres den. En statistikk over registreringer, registreringsstatistikk, sier noe om hvor mange biler som får ny eier. De siste årene har cirka 150 000 nordmenn kjøpt en helt ny bil, men faktisk så er det tre ganger så mange som kjøper en bruktbil.

Antall førstegangsregistrerte nye personbiler endte på 126.953 i 2022. Dette er 27% bak 2022, eller drøyt 47.000 færre enheter. Elbilandelen ble 82,4%. Varebil, lastebil og busser hadde en økning i forhold til 2022. 

Detaljert registreringsstatistikk fra OFV:

Dersom man ønsker mer detaljert statistikk om bilmarkedet og kjøretøyparken har NBF en samarbeidsavtale med Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) som gir NBFs medlemmer bedre betingelser og gode rabattordninger på de ulike produktene fra OFV.

Mer informasjon om avtalen finnes her: https://www.nbf.no/medlemskap-i-nbf/Innkjopsavtaler/opplysningsradet-for-veitrafikken-ofv/

OFV publiserer månedlig registreringstatistikk på sine sider: https://ofv.no/

 

Drivstofftyper

Foto: CHUTTERSNAP/Unsplash.

Egentlig er et feil å kalle det drivstofftyper. Men det er ikke så lenge siden stort sett alle biler enten gikk på bensin eller diesel. Nå er det helt annerledes. I år regner vi med at nesten alle nyregistrerte personbiler har elektrisk fremdrift, enten som ren elbil eller både bensin-/dieselmotor og elmotor. For over 50 prosent av de nye personbilene i 2020 var elektrisitet eneste "drivstoff". i 2023 ble andelen over 82,4%.

På de tunge kjøretøyene er det annerledes. Teknologien er ikke kommet så langt. Der dominerer moderne dieselmotorer fremdeles. Men også der ser vi en utvikling mot blant annet el, for eksempel innenfor bybusser. Innenfor de tyngre er det også en del som nå kan kjøres på gass, og enkelte på hydrogen.

Selv om det selges mange nye elbiler så er det totalt sett ikke veldig mange av alle bilene i Norge. Andelen utgjør ca 16% av personbilene.

Vi er på rett vei. Det grønne skiftet har skutt fart. Kombinasjonen av en effektiv politikk og at stadig flere elektriske biler produseres gir resultater. Ser vi nærmere på registreringsstatistikken, utgjør nullutslippsbiler nå over halvparten av alle nyregistrerte personbiler. Også for varebiler utgjør nullutslippsbiler en økende andel av nyregistreringene. Men det er enda et stykke igjen før hele bilparken er grønn, men vi er på vei. 

Enova har avviklet støtte til elektriske varebiler

Enova har inntil 31. mai 2023 støttet virksomheter ved kjøp av ny varebil med inntil 50 000 kroner hvis man valgte en elektrisk varebil. Støttetilbudet var en del av Nullutslippsfondet, som hadde som mål å kutte klimagassutslipp i næringstransporten gjennom en effektiv utrulling av nullutslippsløsninger.

Enova støttet kjøp av nye elvarebiler og tilhørende ladere. Kjøretøyet måtte være en hel-elektrisk varebil. Ikke alle bilmodeller kunne nødvendigvis få støtte, da støtten var knyttet til eventuell merkostnad sammenlignet med en tilsvarende fossilbil. Støttetilbudet gjaldt kun ved førstegangsregistrering av bilen. Enova støttet ikke bruktbiler eller bruktimport.

Informasjon om tidsfrist for registering av elvarebil etter 31. mai 2023

I kriteriene for støtte er det satt en frist på 9 måneder. Fristen gjelder fra vedtak om støtte er innvilget til å anskaffe og registrere elvarebilen.

Enova har mottatt informasjon om forsinkelse i levering på kjøretøy og/eller komponenter som følge av krigen i Ukraina. Vi gir derfor 6 måneders utsettelse på denne fristen, dvs. totalt 15 måneder tidsfrist for registrering av elvarebil. 

Dette gjelder for søknader som sendes inn før 31. mai 2023, og alle gyldige vedtak om støtte. Vedtak om støtte som har forfalt før utsettelsen ble gitt er ikke omfattet.

Les Enovas pressemelding om avviklingen av støtteordningen her > 

Utslipp av klimagasser

Utslippene fra veitrafikken er på vei ned. Etter å ha økt fra 1990 til 2007 har utslippene stabilisert seg og blitt redusert etter 2015. Ser vi på CO2-utslippet fra nye personbiler har det også gått markant ned de siste årene.  Målet om at gjennomsnittelig utslipp fra nye personbiler i 2020 ikke skal overstige et gjennomsnitt på 85 g CO2/km ble nådd allerede i 2017. I 2020 var gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler 45 g CO2/km. 

Kjøretøybruk

Foto: Jamie Street/Unsplash.

Nordmenn kjører bil fordi de må, og det gjør livene enklere for dem. Bedriftene kjører bil fordi det er effektivt, fleksibelt og helt nødvendig. Ingen andre fremkomstmidler kan frakte noe/noen fra der det/de er til dit de/det skal. Det er helt unikt og gir en enorm frihet.

Totalt tilbakela norskregistrerte kjøretøyer omlag 45 milliarder kilometer i 2022. Personbilene stod for over 35 milliarder av disse, tilsvarende nær 78 pst av alle tilbakelagte kilometer. Når vi vet at stadig mer av disse kilometerne gjøres utslippsfritt blir det tydelig at bilen representerer en løsning. En viktig del av fremtidens løsninger på klimautfordringene, flere arbeidsplasser, økonomisk vekst og et godt samfunn.

Store lastebiler er den kjøretøytypen med høyest gjennomsnittlig kjørte kilometer per bil, med omlag 35 000 kilometer årlig. 

Flere nullutslippsbiler og hybridbiler har ført til at disse bilene står for en stadig større andel av samlet kjørelengde. I 2020 utgjorde el- og hybridbiler nær 18 pst av totalt antall kjørte kilometer. 

Nordmenn velger bilen. I de aller fleste reisene vi foretar er det egentlig ikke noe alternativ til bilen. Uavhengig av om du bor i bygd eller by så er det bilen som velges når storhandel skal gjøres, unger med treningsbag skal kjøres til trening eller du skal rekke barnehagen eller middagen.

Bilens sentrale plass i folks hverdag vises også i reisestatistikken. 8 av 10 reiser i 2020 skjedde ved bruk av personbil, en oppgang fra nivået de foregående årene. Selv om mange reiser er kuttet på grunn av pandemien, har mange et transportbehov. Dette er i hovedsak løst ved at flere velger bilen, og færre som benytter offentlig transport, som bane, luft og sjø.

Stadig flere unge ser nå verdien av å ha førerkort og tall fra Statens vegvesen viser at andelen 18-åringer med førerkort har økt fra 46 prosent i 2015 til 54 prosent i 2019. 

Trafikkutviklingen

Tall fra Statens vegvesen viser at trafikken gradvis har tatt seg opp gjennom 2021 i forhold til 2020, og økt videre. Statistikken baserer seg på tall fra 1 000 tellepunkt over hele landet. Figuren under viser utviklingen mnd for mnd i de ulike fylkene sammenlignet med året før.

 

 

Søkertall til bilfagene

Foto: Maskot/NTB.

Bilbransjen lever av flinke folk. Etterspørselen etter fagarbeidere er stor. Vi trenger ungdom som ønsker å reparere biler. Norsk bilbransje skulle ønske at flere tok bilfagene. Bedriftene har plass til unge mennesker som er engasjerte og motiverte. I dag så er det en mangelvare. 

Teknologi og industrifag hadde flere søkere i 2023 enn 2022. Bilfagene hadde i sum en nedgang. Det var 162 færre søkere til kjøretøy. Bilskade, lakk og karosserifaget hadde også en nedgang (-45 søkere). Av alle søknader til videregående utdanningslinjer var 46 prosent til yrkesfagene. Dette er på linje med 2022.

Trafikkulykker med personskade

Stadig færre omkommer i trafikkulykker i Norge. Fra 2000 til 2020 er antallet redusert fra 341 personer til 93. Antall hardt skadde er også redusert. I 2022 steg imidlertid tallene igjen i forhold til tidligere trend i perioden, men vi ser også her en oppgang i 2022. Samtidig viser beregninger at den offisielle skadestatistikken underrapporterer antall hardt skadde fordi den baserer seg kun på politirapporterte ulykker. Tall fra legevakt og sykehus viser at det reelle tallet for hardt skadde totalt sett er langt høyere. Det er særlig stor underrapportering av sykkel- og elsparkesykkelulykker. Samferdselsdepartementet har igangsatt et prosjekt med mål om å gi et mer fullstendig bilde over alvorlige skade i trafikken.

Ser vi på antall personskader totalt har det også vært en nedgang siden 2000. Flesteparten av trafikkulykker med personskade involverer personbiler. Med unntak av motorsykler, har alle kjøretøytyper hatt en nedgang i antall trafikkulykker med personskade.

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har sett nærmere på hva som kan forklare nedgangen i antall drepte og hardt skadde siden 2000. TØI finner at 59 pst av nedgangen kan forklares av identifiserbare faktorer.

Av faktorene som kan identifiseres og forklares av 59%-andelen i figuren over, peker TØI på at de tre viktigste faktorene er en tendens til lavere fart, tiltak på vegnettet (eksempelvis bygging av motorvei og midtrekkverk) og sikrere kjøretøy.

Sammenlignet med andre land er trafikksikkerheten i Norge høy. Ifølge en rapport fra European Transport Safety Council (ETSC) er Norge det landet med størst nedgang i antall drepte i trafikken fra 2010-2020, og vi er også landet med lavest antall drepte i trafikken per 1 000 000 innbyggere.

 

En ny bil er 40 prosent sikrere enn en 10 år gammel bil

En studie fra Transportøkonomisk Institutt (2018) viser at bilenes passive sikkerhet i gjennomsnitt har økt med 4,2 prosent per år. Sannsynligheten for å bli drept eller hardt skadd er om lag 40 prosent lavere i en ny bil sammenlignet med en 10 år gammel bil.

Les mer om studien her: https://www.toi.no/forskningsomrader/trafikksikkerhet/en-ny-bil-er-40-prosent-sikrere-enn-en-10-ar-gammel-bil-article34682-220.html

Skadestatistikk

Selv om moderne teknologi gjør bilene stadig sikrere, så er man av og til uheldig. Rykker borti en stolpe, tar sidespeilet, blir påkjørt eller kjører på – det skjer. Da er bilbransjen klar til å hjelpe deg. Vi retter, skifter ut, sveiser og gjør det som trengs for at bilen kommer på veien igjen. Det aller viktigste er at bilen er like god, like trygg som den var. Derfor kan man ikke ta snarveier. Du vil ikke ha en bil tilbake fra verkstedet som er mindre sikker enn den var før skaden oppsto.

Å reparere skader er en stor del av vår næring. Faktisk måtte bilbransjen ta hånd om nesten 1,1 millioner bilskader i fjor, totalt til en verdi på 22 milliarder kroner. Vi håper at så mange som mulig unngår det, men når det skjer er vi klare til å hjelpe.

I 2023 begynte og sluttet med krevende kjøreforhold. Det var mye glatt føre og skiftende føreforhold. Antall bilskader i Norge økte med 8,1 % i 2023 i forhold til året før. Dette kostet over 22 milliarder kroner, og representerer en økning på 19,2 % fra foregående år. I gjennomsnitt var det 2.985 skader med ulike motorvogner hver dag i 2023.

2023 er andre året på rad hvor skadestatistikken viser mer enn én million skadetilfeller. Gjennomsnittlig kostnad per skadetilfelle i 2023 utgjorde 20.241 kroner.

997.217 av de 1.089.352 skadene i fjor var med personbiler eller varebiler under 3,5 tonn.  Antall skader økte med 8 % fra 2022.

Skadefrekvensen på person-/varebil, definert som antall skader i forhold til antall forsikrede biler, økte med over 2 prosentpoeng fra 2022, og ble 31 %. Erstatningene på person-/varebil endte på 18,1 milliarder kroner i 2023. Dette representerer en økning på 18,3 % fra 2022.

Den største skadetypen i 2023 er kaskoskader (vognskade), og utgjør ca. 35 % av skadetilfellene. Andelen er ganske lik som i 2022. Erstatningen for kaskoskader i fjor var drøye elleve milliarder kroner. Avanserte biler med mange elektroniske komponenter og sikkerhetssystemer gjør at reparasjoner ofte blir svært omfattende.

Etter fjerde kvartal i 2023 ser vi at det er en betydelig økning i antall bilskader i forhold til forrige år. Det samme gjelder utbetalinger fra forsikringsselskapene. Antall skader har økt med 8,1 % for alle typer motorvogner. Anslaget på utbetalinger fra forsikringsselskapene utgjør 22 milliarder kroner etter fire kvartaler i 2023. Dette er 19,2 % opp fra 2022.

Om statistikken: Tallene er utarbeidet av Finans Norge. I rapporten for 1., 2. og 3. kvartal gis det en framskriving av antall skader og anslått erstatning for inneværende skadeår. Alle slike tall er merket med *.

Framskrivingen gir bare uttrykk for hva årsresultatet blir om den gjenværende del av året utvikler seg på samme måte som de to foregående skadeår, gitt volumet for antall skader og anslått erstatning hittil i år. Framskrivingen blir derfor særlig sårbar hvis det er meldt storskader tidlig i året, eller ved andre spesielle hendelser som medfører uvanlige forsikringsår.

De anslåtte erstatningene tar høyde for skader som er inntruffet, men som ennå ikke er meldt selskapene. Videre er det usikkerhet i hva de skadesakene som ikke er ferdig oppgjort vil koste. Tidligere skadehistorikk m.m. brukes for å gjøre denne usikkerheten så liten som mulig, men spesielt for ”langhalet” forretning vil erstatningsanslagene variere over tid.

Næringslivets økonomibarometer

Foto: William Iven/Unsplash.

Næringslivets økonomibarometer for 4. kvartal 2023

I alt 170 bedrifter blant NBF-medlemmene svarte på undersøkelsen som ligger til grunn for Næringslivets økonomibarometer for fjerde kvartal 2023. Dette er 2 færre enn ved forrige måling. Undersøkelsen ble tatt opp i perioden 30. oktober – 7. november 2023.

Oppsummert vurderer bedriftene fortsatt markedssituasjonen som krevende og utfordrende, men pilene peker forsiktig oppover i forhold til tidligere kvartalsmålinger. Videre viser tilbakemeldingene rundt markedsutsiktene en fallende kurve etter noen målinger med forsiktig optimisme.  

For den generelle markedssituasjonen er tilbakemeldingene at det fortsatt er krevende tider. Men det er en svak bedring i vurderingene fra respondentene i forhold til forrige kvartalstall når vi ser på differansen mellom positiv og negativ markedsvurdering. Andelen som vurderer situasjonen som god har økt med tre prosentpoeng fra forrige måling, fra 17 % til 20 %. Imidlertid er det en større andel som melder om dårlig markedssituasjon. Andelen går fra 45 % til 48 %. 33 % vurderer markedssituasjonen som tilfredsstillende. Andelen utgjorde 38 % ved forrige måling.  

I forhold til vurderingen av markedsutsiktene for de neste seks månedene har tilbakemeldingene fra medlemsbedriftene også vist en jevn ned nedadgående trend de seneste kvartalene, hvor en stadig lavere andel melder om bedring/økning. Det var et forsiktig taktskifte for første kvartal 2023 ved at en mindre andel vurderte situasjonen som krevende/nedgang. Trenden ble videreført for andre og tredje kvartal, med en noe høyere andel som venter bedring og en lavere andel som venter forverring. For siste måling ble trenden brutt, og netto positiv er fallende og ligger på et lavere nivå, som også er sammenfallende med målingen for andre kvartal.

For fjerde kvartal melder 9 % av respondentene om en bedring i fremtidsutsiktene. Tilsvarende var 4 % ved forrige måling. 57 % forventer en forverring eller nedgang i markedsutsiktene, mot 48 % forrige kvartal. Andelen som vurderer uendret situasjon utgjør 34 %, mot 47% ved forrige måling.

Oppsummert viser markedsindeksen, som er differansen mellom positive og negative svar, en svakt stigende og positiv tendens fra foregående kvartalsmåling for markedssituasjonen. Når det gjelder markedsutsiktene, viser imidlertid kurven en negativ utvikling siste kvartalsmåling, i motsetning til de tre foregående. Respondentene er fortsatt pessimistiske.

Medlemmene ble også spurt om utsiktene for utviklingen i salgspriser, driftsresultat og investeringer de neste 6 månedene. NBF-medlemmene som har svart, gir uttrykk for mer optimisme og positiv utvikling de neste seks måneder knyttet til forventninger rundt driftsresultat, men er fortsatt mer pessimistiske enn foregående kvartal når det gjelder forventninger rundt utviklingen i salgspriser. For investeringer, er trenden om lag på samme nivå som ved forrige måling. Kun 4 % forventer en bedring/økning i salgsprisene og 9 % for driftsresultatet, mens kun 3% forventer økning i investeringer neste seks måneder. Også på disse områdene er NBF-respondentene mer pessimistiske enn i flere andre bransjer.   

Sysselsettingsutsiktene er også vurdert av medlemsbedriftene. Her måles endringer i forhold til tilsvarende kvartal i fjor. Her har bildet endret seg mye fra fjerde kvartal i 2022. Det er en mindre andel som vurderer en bedring/økning i sysselsettingsutsiktene inneværende år sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor. Utsiktene rundt sysselsetting, målt som differanse mellom positive og negative forventninger, ligger på et lavt nivå. Men det er verd å merke seg at kurven peker noe opp i forhold til forrige måling. Kun 5 % vurderer en økning i antall ansatte, mens hele 42 % vurderer en forverring. 53 % vurderer uendret antall ansatte.

Når det gjelder arbeidskraftsbehov, er det en vesentlig høyere andel i forhold til forrige måling som svarer at de vurderer oppsigelser. 31 % svarer at de vurderer å gjennomføre oppsigelser neste tre måneder. 14 % svarte ja på dette spørsmålet forrige måling. Det er en lavere andel (8 %) enn ved forrige måling som vurderer å gjennomføre permitteringer. Da svarte 14% ja på dette spørsmålet. Hele 39 % av respondentene vurderer å gjennomføre nedbemanninger ved naturlig avgang. Trenden er noe lavere enn ved forrige kvartalsundersøkelse.  

Forhold som er til hinder for ekspansjon og nye investeringer

Bedriftene ble også spurt om ekspansjonsplaner og investeringer. I likhet med forrige måling er det økte innkjøpspriser som vurderes som det største hinderet for ekspansjon og nye investeringer. Dernest blir synkende omsetning/ordretilgang trukket frem. Vi ser også at lite forutsigbare rammebetingelser og manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft vurderes som utfordrende i forhold til videre ekspansjon og investeringer. Reduserte salgspriser vurderes nå i noe mindre grad som et hinder enn ved forrige måling.

Markedsindeks

Basert på besvarelsene fra medlemmene på markedssituasjon og markedsutsikter, kan det utledes en markedsindeks ved å se på differansen mellom positive og negative svar, se figuren under. Denne viser andelen bedrifter som svarer at situasjonen er god eller skal bedres fratrukket andelen som svarer at situasjonen er dårlig eller forventes forverres. Grafen kan tolkes ved at en positiv nettoverdi gir uttrykk for en økning og vekst i produksjonen. Som figuren viser, er det nå en jevn tendens for vurderingen av markedssituasjonen etter flere kvartaler med fall. Dette har også vært tilfelle for markedsutsiktene gjennom flere kvartaler, men i de siste tre kvartalene peker pilene oppover.


Utsikter for
salgspriser, driftsresultat og investeringer

Bedriftene har vurdert utsiktene neste seks måneder på tre områder. Dette er salgspriser, driftsresultat og investeringer. Figuren under viser differansen i positive og negative svar. Investeringstakten forventes å ligge på nær samme nivå som ved forrige måling. Når det gjelder driftsresultat viser forventningene nå en positiv trend. Trendkurven for salgspriser har nå snudd og peker nedadgående.

Sysselsetting og arbeidskraftsbehov

Medlemmene ble også bedt om å gi en vurdering av utsiktene for sysselsetting inneværende år. Figuren under viser måling gjort i fjerde kvartal fra 2019 til 2023, altså de siste fem årene. Følgelig ligger vurderinger gjort under korona i besvarelsen. Andelen som vurderer en forverring er økt mot siste måling, og utgjør 42 %. Samtidig er andelen som forventer en bedring redusert med 3 prosentpoeng.

Hinder for ekspansjon og nye investeringer

Tilbakemeldingene i undersøkelsen viser at medlemmene vurderer økte innkjøpspriser som det største hinderet for ekspansjon og nye investeringer. Synkende omsetning/ordretilgang blir pekt på som den nest største utfordringen. Videre følger lite forutsigbare rammebetingelser og reduserte salgspriser. Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft har lenge vært vurdert som det viktigste hinderet for ekspansjon og nye investeringer, men anses nå som femte viktigste hinder.

Spørsmålene vi stilte er: 
  • Hvordan vurderes den generelle markedssituasjonen for din bedrift?
  • Sett bort fra normale sesongvariasjoner, hvordan vurderes utsiktene for de neste 6 månedene når det gjelder:
    • Markedsutsiktene generelt
    • Salgsprisene
    • Driftsresultatet
    • Investeringer
    • Antall ansatte
  • I hvilken grad er disse forholdene til hinder for ekspansjon/nye investeringer i din bedrift?
    • Reduserte salgspriser
    • Synkende omsetning/ordreinngang
    • Svak kostnadsmessig konkurranseevne
    • Manglende tilgang på kreditt og finansiering
    • Manglende ressurser til omstilling
    • Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft
    • Lite forutsigbare rammebetingelser
    • Økte innkjøpspriser
  • Vil bedriften de neste måneder gjennomføre
    • Oppsigelser
    • Permitteringer
    • Nedbemanning ved naturlig avgang
  • Hvor stor andel av omsetningen ved din bedrift går til eksport?
  • Hvor stor andel av omsetningen er relatert mot selskaper innen utvinning av olje og gass?

Informasjon om Næringslivets økonomibarometer

Næringslivets økonomibarometer (NØB) er en kvartalsvis undersøkelse. Undersøkelsen går til daglig leder i alle medlemsbedrifter (hovedenheter) med flere enn 2 ansatte. Historisk hadde undersøkelsen normalt rundt 2000 svarbedrifter.  Det siste året har responsfrekvensen økt, og antall svar har ligget over 3000 hvert kvartal. I 2.kvartal 2021 utgjorde NBFs medlemmer 153 av respondentene. 

Resultatene i NØB vektes til å reflektere NHOs medlemsbase.

NHOs medlemsundersøkelse

NHOs medlemsundersøkelse for februar 2024

NHOs andre medlemsundersøkelse i år ble tatt opp i perioden 1. februar - 7.februar.

Oppsummert: Både nåsituasjonen og utsiktene er forbedret fra forrige måling.

187 respondenter fra medlemsmassen til NBF besvarte undersøkelsen, noe som utgjør om lag 11,8 % av medlemsmassen. Det er 23 flere som har besvart denne gang sammenlignet med forrige medlemsundersøkelse i januar. Det er ikke vektet for bedriftenes størrelse. Det betyr at alle stemmer teller likt, enten bedriften er liten eller stor og uavhengig av hvilken bransjegren den representerer, også innenfor bilbransjen.

Bedriftene som har svart på undersøkelsen melder om forbedret nåsituasjon i februar i forhold til forrige måling. Samtidig meldes også om bedring i fremtidsutsiktene de neste seks månedene. Begge indikatorer viser dermed en positiv utvikling i respondentenes vurderinger ved at både situasjon og utsikter er noe forbedret.

NHOs medlemsundersøkelse i februar viser at 21 % av respondentene vurderer den generelle markedssituasjonen i sin bedrift som god. Dette er opp hele åtte prosentpoeng fra forrige måling. Andelen som melder om dårlig markedssituasjon, utgjør 34 %. I desember var denne andelen 35 %, i desember 44 % og i november 32 %. 45 % vurderer situasjonen som tilfredsstillende. Dette er ned syv prosentpoeng i forhold til forrige måling.

Selv om det er en noe lavere andel som melder om tilfredsstillende markedssituasjon i forhold til forrige måling, er det flere som melder om god markedssituasjon. Andelen som svarer at markedssituasjonen er dårlig, er marginalt bedret fra januar. Resultatene viser at 66 % av respondentene vurderer markedssituasjonen som god eller tilfredsstillende. Dette er opp ett prosentpoeng fra forrige måling, men vi ser at det er en endret fordeling mellom de som har svart "god" og de som har svart "tilfredsstillende", hvor det er flere som svarer "god".

Generelt er medlemmene som har svart i februar mer positive rundt sin vurdering av den generelle markedssituasjonen i forhold til forrige måling, og melder dermed om en forbedret situasjon. Differansen mellom god og dårlig, altså netto positiv, utgjør -12,9 % for februar, mot -22,1 % for januar, -27,3 % i desember og -5,1 % i november.

Markedsutsiktene for de kommende neste seks månedene har vist svingninger og varierende signaler gjennom de siste målingene, målt på andelen som vurderer en bedring fremover. Den siste målingen viser en høyere forventning og mer positivitet rundt markedsutsiktene. I undersøkelsen svarte 13 % av respondentene at de vurderer markedsutsiktene for sin bedrift de neste seks månedene som positive i form av en bedring/økning. I januar var denne andelen 11 %, og den utgjorde 9 % i desember samt 12 % i november. 57 % av respondentene, ti prosentpoeng flere, forventer uendrede markedsutsikter, mens 29 % forventer en forverring eller nedgang. Denne andelen er ned hele 13 prosentpoeng sammenlignet med forrige måling. Hele 70 % av de som har svart venter bedrede eller uendrede markedsutsikter neste halvår, mot 58 % for januar.

En høyere andel forventer bedring/økning i markedsutsiktene neste seks måneder, og kurven viser en forbedring i markedsutsiktene. Respondentene vurderer i sum markedsutsiktene totalt sett som utfordrende, men de som har svart ser litt lysere på utsiktene fremover. Trenden er opp fra januar når vi ser på differansen mellom god og dårlig. Differansen mellom bedring og forverring er i denne målingen på -16,2 %. Tilsvarende utgjorde differansen -31,1 % i januar, -39,4 % i desember og -32,5 % i november.

I januar-undersøkelsen stilte vi følgende tilleggsspørsmål til medlemmene: Hvordan tror du at 2024 vil bli for din bedrift, sammenlignet med året som har gått? Her svarte 11 % bedre enn fjoråret for sin bedrift, 41 % uendret og 48 % dårligere. 1 % svarte 'vet ikke'. Et flertall venter følgelig at 2024 blir dårligere enn fjoråret.

Hovedresultatene oppsummert:
  • Vurderingen av nåsituasjonen er forbedret i forhold til januar. Netto positiv går fra -22,1 % til -12,9 %.
  • 21 % svarer at markedssituasjonen er god, 34 % melder om at situasjonen er dårlig og 45 % sier den er tilfredsstillende.
  • Fremtidsutsiktene er negative, men forventningene er bedret i forhold til forrige måned. 29 % venter en forverring av markedssituasjonen de neste seks månedene. 13 % forventer bedring, mens 57 % vurderer uendret markedssituasjon.
  • Netto positiv går fra -31,7 % i januar til -16,2 % i februar.
  • Det er overvekt av pessimister i nesten alle NHOs bransjer. Svakest nåsituasjon i byggenæringen og bilbransjen. Svakest er fremtidsutsiktene i bygg og anlegg samt elektro.
  • Alle fylker utenom ett har overvekt av pessimister og er negative til fremtiden.
  • Et flertall venter at 2024 blir dårligere enn fjoråret. 11 % tror at 2024 blir bedre enn året som var.
Spørsmålene vi stilte var:
  • Hvordan vurderes den generelle markedssituasjonen for din bedrift?
  • Hvordan vurderes markedsutsiktene for din bedrift de neste seks månedene – sett bort fra normale sesongvariasjoner?
Informasjon om NHOs medlemsundersøkelse

Tallene på denne siden er hentet fra NHOs medlemsundersøkelser som er gjennomført i perioden mars 2020 til dags dato. Undersøkelsene er gjennomført ved bruk av webskjema som er sendt til alle NHOs medlemsbedrifter. Alle visualiseringene på denne siden er oppdatert med tall fra siste måling, der ikke annet er oppgitt.

Resultatene er ikke vektet for bedriftenes størrelse eller bransjetilhørighet. En stemme er en stemme, enten bedriften er liten eller stor og uavhengig hvilken bransje den representerer.  

Undersøkelsene har vanligvis mellom 100 og 200 svar. 

Kontaktinformasjon