Nøkkeltall om bilbransjen

Bil som kjører inn i solnedgangen. Vei omgitt av trær.

Hvor mange biler er det i Norge? Hvor viktig er bilen for folks hverdag? Hvordan påvirker koronakrisen bilbransjen? På denne siden finner du svar på dette – og mer om hvordan fremtiden ser ut for bilene og for bilbransjen.

Om NBF

NBF (Norges Bilbransjeforbund) organiserer i overkant av 1 300 bedrifter med 23 000 årsverk over hele landet. NBF er en landsdekkende interesseorganisasjon for bedrifter som driver bilvirksomhet eller bilrelatert virksomhet, og vi er tilsluttet NHO som bransje- og arbeidsgiverorganisasjon. 

Bilbransjen selger, reparerer og vedlikeholder biler fra Lindesnes i syd til Nordkapp i nord. Vi gjør det meste som skal og bør gjøres med bilen fra den kommer til landet til den blir resirkulert. Gjennom hele bilens livsløp er bilbransjen en sentral aktør. Bilen er vår virksomhets livsgrunnlag. En viktig del NBFs arbeid er å formidle tall og fakta om bil og bilbransjen.

 

Kjøretøyparken

Foto: Anders Jilden/Unsplash

I Norge er det over 5,6 millioner kjøretøy. Personbiler, lastebiler, motorsykler, busser og mye mer. De gjør at enkeltpersoner, familier, bedrifter og hele samfunnet går rundt.

Bilen er en forutsetning for økonomisk vekst og mobilitet. Bilen bidrar til at familier får hverdagen til å gå rundt, og at bedrifter får tak i arbeidskraft og solgt sine varer og tjenester.

Mange tror at bilene i Norge er nye og moderne. Det er ikke helt riktig. Vi selger veldig mange elektriske biler for eksempel, det er bra. Samtidig lever bilene fryktelig lenge i landet vårt. Kjøretøyparken i Norge er gammel sammenlignet med mange europeiske land. På den ene siden er det fint, vi utnytter ressursene. På den andre gjør det at utslippene er høyere enn de trenger å være, og at bilparken totalt sett ikke er så trafikksikker som den kunne ha vært. For å få et raskt grønt skifte og komme enda nærmere nullvisjonen om ingen hardt skadde eller drepte i trafikken bør snittalderen gå ned.

Statistikk om vraking

I perioden 2012-2013 ble vrakpanten hevet fra kr. 2.000 til kr. 3.000 pr bil. Vi ser en markant økning av antall vrakinger mot pant i dette tidsrommet.

Fra 2014 til 2019 var antallet vrakinger ganske stabilt på personbil og litt økende på varebil. I 2020 fikk vi ett markant fall av vrakinger mot pant på ca. 5,3% på personbiler og 6,1% på varebiler.

Vrakpanten er for tiden på kr. 3.000 og har vært uendret fra 2013 – d.d.

Grafen under viser at for personbiler har gjennomsnittsalder ved vraking gått fra 17,5 år i 2000 til 18,4 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert mellom 18,1 år og 18,4 år. For varebiler ser vi at gjennomsnittsalder ved vraking ligger en del lavere enn hos personbiler. Her har gjennomsnittsalder gått fra 14,6 år i 2020 til 15,7 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert fra 15,5 år til 15,7 år. 

Både personbiler og varebiler har betydelig lengst levetid i de nordligste fylkene. Nordland, Troms og Finnmark har alle en gjennomsnittalder på vraking av personbiler på over 20 år og over 18 år på varebiler.

Oslo-registrerte kjøretøy har kortest levetid av alle i fylkesoversikten. Gjennomsnittsalder på vraking av personbiler skjer allerede ved 15,4 år og 11,9 år på varebiler. Vi ser at varebiler lever 63% lenger i Troms og Finnmark enn i Oslo. Det samme tallet for personbil er 35%.

Vrakpant

Det er ulike ordninger for utbetaling vrakpant avhengig av kjøretøytype. Skatteetaten administrerer vrakpantordningen for vraking av bil og andre kjøretøy.

Vrakpanten er 3 000 kroner for personbil, varebil, campingbil, campingvogn, snøscooter og minibuss/buss under 6 meter og 500 kroner for moped og motorsykkel. Les mer om satsene for ulike kjøretøygrupper og nærmere om hvordan ordningen fungerer på Skatteetatens nettsider.

Registreringsstatistikk

Når noen skaffer seg en ny bil registreres den. En statistikk over registreringer, registreringsstatistikk, sier noe om hvor mange biler som får ny eier. De siste årene har cirka 150 000 nordmenn kjøpt en helt ny bil, men faktisk så er det tre ganger så mange som kjøper en bruktbil.

I 2020 ble det registrert noe færre nyregistrerte varebiler, lastebiler og busser enn i 2019, mens det ble om lag like mange nyregistrerte personbiler. Med over en halv million eierskifter ble det satt ny bruktbilrekord i 2020, og i snitt byttet over 1 400 personbiler eier hver dag. Tallene hittil i 2021 viser en god utvikling i antall nyregistreringer innenfor flere kjøretøytyper. 

Detaljert registreringsstatistikk fra OFV:

Dersom man ønsker mer detaljert statistikk om bilmarkedet og kjøretøyparken har NBF en samarbeidsavtale med Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) som gir NBFs medlemmer bedre betingelser og gode rabattordninger på de ulike produktene fra OFV.

Mer informasjon om avtalen finnes her: https://www.nbf.no/medlemskap-i-nbf/Innkjopsavtaler/opplysningsradet-for-veitrafikken-ofv/

OFV publiserer månedlig registreringstatistikk på sine sider: https://ofv.no/

 

Drivstofftyper

Foto: CHUTTERSNAP/Unsplash

Egentlig er et feil å kalle det drivstofftyper. Men det er ikke så lenge siden stort sett alle biler enten gikk på bensin eller diesel. Nå er det helt annerledes. I år regner vi med at nesten alle nyregistrerte personbiler har elektrisk fremdrift, enten som ren elbil eller både bensin-/dieselmotor og elmotor. For over 50 prosent av de nye personbilene i 2020 var elektrisitet eneste "drivstoff".

På de tunge kjøretøyene er det annerledes. Teknologien er ikke kommet så langt. Der dominerer moderne dieselmotorer fremdeles. Men også der ser vi en utvikling mot blant annet el, for eksempel innenfor bybusser. Innenfor de tyngre er det også en del som nå kan kjøres på gass, og enkelte på hydrogen.

Selv om det selges mange nye elbiler så er det totalt sett ikke veldig mange av alle bilene i Norge. Under 10 prosent.

Vi er på rett vei. Det grønne skiftet har skutt fart. Kombinasjonen av en effektiv politikk og at stadig flere elektriske biler produseres gir resultater. Ser vi nærmere på registreringsstatistikken, utgjør nullutslippsbiler nå over halvparten av alle nyregistrerte personbiler. Også for varebiler utgjør nullutslippsbiler en økende andel av nyregistreringene. Men det er enda et stykke igjen før hele bilparken er grønn, men vi er på vei. 

Enova gir støtte til elektriske varebiler

Enova støtter virksomheter ved kjøp av ny varebil med inntil 50 000 kroner hvis man velger en elektrisk varebil. I slutten av september 2021 hadde Enova bidratt med støtte til over 25 000 elvarebiler. Støttetilbudet er en del av Nullutslippsfondet, som har som mål å kutte klimagassutslipp i næringstransporten gjennom en effektiv utrulling av nullutslippsløsninger. Enova støtter kjøp av nye elvarebiler og tilhørende ladere. Bilforhandleren søker for kunden ved bestilling av bil. Laderen søker man selv om støtte til når bilen er utlevert. Kjøretøyet må være en hel-elektrisk varebil klasse 2 med tillatt totalvekt under 4 250 kg. Ikke alle bilmodeller kan nødvendigvis få støtte, da støtten er knyttet til eventuell merkostnad sammenlignet med en tilsvarende fossilbil. Støttetilbudet gjelder kun ved førstegangsregistrering av bilen. Enova støtter ikke bruktbiler eller bruktimport. Les mer her.

Utslipp av klimagasser

Utslippene fra veitrafikken er på vei ned. Etter å ha økt fra 1990 til 2007 har utslippene stabilisert seg og blitt redusert etter 2015. Ser vi på CO2-utslippet fra nye personbiler har det også gått markant ned de siste årene.  Målet om at gjennomsnittelig utslipp fra nye personbiler i 2020 ikke skal overstige et gjennomsnitt på 85 g CO2/km ble nådd allerede i 2017. I 2020 var gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler 45 g CO2/km. 

Kjøretøybruk

Foto: Jamie Street/Unsplash

Nordmenn kjører bil fordi de må, og det gjør livene enklere for dem. Bedriftene kjører bil fordi det er effektivt, fleksibelt og helt nødvendig. Ingen andre fremkomstmidler kan frakte noe/noen fra der det/de er til dit de/det skal. Det er helt unikt og gir en enorm frihet.

Totalt tilbakela norskregistrerte kjøretøyer over 43,6 milliarder kilometer i 2020. Personbilene stod for over 33,9 milliarder av disse, tilsvarende nær 78 pst av alle tilbakelagte kilometer. Når vi vet at stadig mer av disse kilometerne gjøres utslippsfritt blir det tydelig at bilen representerer en løsning. En viktig del av fremtidens løsninger på klimautfordringene, flere arbeidsplasser, økonomisk vekst og et godt samfunn.

Store lastebiler er den kjøretøytypen med høyest gjennomsnittlig kjørte kilometer per bil, med omlag 35 000 kilometer årlig. 

Flere nullutslippsbiler og hybridbiler har ført til at disse bilene står for en stadig større andel av samlet kjørelengde. I 2020 utgjorde el- og hybridbiler nær 18 pst av totalt antall kjørte kilometer. 

Nordmenn velger bilen. I de aller fleste reisene vi foretar er det egentlig ikke noe alternativ til bilen. Uavhengig av om du bor i bygd eller by så er det bilen som velges når storhandel skal gjøres, unger med treningsbag skal kjøres til trening eller du skal rekke barnehagen eller middagen.

Bilens sentrale plass i folks hverdag vises også i reisestatistikken. 8 av 10 reiser i 2020 skjedde ved bruk av personbil, en oppgang fra nivået de foregående årene. Selv om mange reiser er kuttet på grunn av pandemien, har mange et transportbehov. Dette er i hovedsak løst ved at flere velger bilen, og færre som benytter offentlig transport, som bane, luft og sjø.

Stadig flere unge ser nå verdien av å ha førerkort og tall fra Statens vegvesen viser at andelen 18-åringer med førerkort har økt fra 46 prosent i 2015 til 54 prosent i 2019. 

Trafikkutviklingen

Tall fra Statens vegvesen viser at trafikken gradvis har tatt seg opp gjennom 2021 i forhold til 2020. Statistikken baserer seg på tall fra 1 000 tellepunkt over hele landet. Så langt i år (jan-aug) har det vært 2,8% over nivået i 2020. For lette og tunge kjøretøy er endringen henholdsvis +2,6% og +4,0%. Figuren under viser utviklingen mnd for mnd i de ulike fylkene sammenlignet med året før.

 

 

Søkertall til bilfagene

Foto: Maskot/NTB

Bilbransjen lever av flinke folk. Etterspørselen etter fagarbeidere er stor. Vi trenger ungdom som ønsker å reparere biler. Norsk bilbransje skulle ønske at flere tok bilfagene. Bedriftene har plass til unge mennesker som er engasjerte og motiverte. I dag så er det en mangelvare. 

I 2021 var det 1000 færre søkere til vg1 enn i 2020, totalt 73 512 søkere (-1,3 pst). Av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene hadde teknologi- og industrifag størst økning med 270 flere søkere på vg1 enn i 2020. Flere av bilfagene hadde også en positiv utvikling i antall søkere, herunder både skade/lakk (+18,6 pst) og og kjøretøysfaget (+4,6 pst).

Trafikkulykker med personskade

Stadig færre omkommer i trafikkulykker i Norge. Fra 2000 til 2020 er antallet redusert fra 341 personer til 93. Antall hardt skadde er også redusert. Samtidig viser beregninger at den offisielle skadestatistikken underrapporterer antall hardt skadde fordi den baserer seg kun på politirapporterte ulykker. Tall fra legevakt og sykehus viser at det reelle tallet for hardt skadde totalt sett er langt høyere. Det er særlig stor underrapportering av sykkel- og elsparkesykkelulykker. Samferdselsdepartementet har igangsatt et prosjekt med mål om å gi et mer fullstendig bilde over alvorlige skade i trafikken.

Ser vi på antall personskader totalt har det også vært en nedgang siden 2000. Flesteparten av trafikkulykker med personskade involverer personbiler. Med unntak av motorsykler, har alle kjøretøytyper hatt en nedgang i antall trafikkulykker med personskade.

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har sett nærmere på hva som kan forklare nedgangen i antall drepte og hardt skadde siden 2000. TØI finner at 59 pst av nedgangen kan forklares av identifiserbare faktorer.

Av faktorene som kan identifiseres og forklares av 59%-andelen i figuren over, peker TØI på at de tre viktigste faktorene er en tendens til lavere fart, tiltak på vegnettet (eksempelvis bygging av motorvei og midtrekkverk) og sikrere kjøretøy.

Sammenlignet med andre land er trafikksikkerheten i Norge høy. Ifølge en rapport fra European Transport Safety Council (ETSC) er Norge det landet med størst nedgang i antall drepte i trafikken fra 2010-2020, og vi er også landet med lavest antall drepte i trafikken per 1 000 000 innbyggere.

 

En ny bil er 40 prosent sikrere enn en 10 år gammel bil

En studie fra Transportøkonomisk Institutt (2018) viser at bilenes passive sikkerhet i gjennomsnitt har økt med 4,2 prosent per år. Sannsynligheten for å bli drept eller hardt skadd er om lag 40 prosent lavere i en ny bil sammenlignet med en 10 år gammel bil.

Les mer om studien her: https://www.toi.no/forskningsomrader/trafikksikkerhet/en-ny-bil-er-40-prosent-sikrere-enn-en-10-ar-gammel-bil-article34682-220.html

Skadestatistikk

Selv om moderne teknologi gjør bilene stadig sikrere så er man av og til uheldig. Rykker borti en stolpe, tar sidespeilet, blir påkjørt eller kjører på – det skjer. Da er bilbransjen klar til å hjelpe deg. Vi retter, skifter ut, sveiser og gjør det som trengs for at bilen kommer på veien igjen. Det aller viktigste er at bilen er like god, like trygg som den var. Derfor kan man ikke ta snarveier. Du vil ikke ha en bil tilbake fra verkstedet som er mindre sikker enn den var før skaden oppstod.

Å reparere skader er en stor del av vår næring. Faktisk måtte bilbransjen ta hånd om over 900 000 skader i fjor, totalt til en verdi på 15,5 milliarder. Vi håper at så mange som mulig unngår det, men når det skjer er vi klare til å hjelpe.

Næringslivets økonomibarometer

Foto: William Iven/Unsplash

Næringslivets økonomibarometer for 3. kvartal 2021

Resultatene fra Næringslivets økonomibarometer for tredje kvartal viser ytterligere bedring av markedssituasjonen, økte utsikter for investeringer og økt arbeidskraftbehov for NBFs medlemmer. Samtidig melder bedriftene i undersøkelsen om at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft er det største hinderet for ekspansjon.  

Gjennom pandemien har NBF fulgt medlemmene i tett, blant annet gjennom medlemsundersøkelser, innspillmøter og webinarer. En annen undersøkelse som har gått over lengre tid og uavhengig av pandemien, er Næringslivets økonomibarometer (NØB). Dette er en kvartalsvis undersøkelse som går til daglig leder i alle NHOs medlemsbedrifter/hovedenheter med flere enn to ansatte. Bedriftene gir sin vurdering på områder som markedssituasjon, markedsutsikter, sysselsettingsutsikter, arbeidskraftsbehov og hinder for ekspansjon og nye investeringer.

Totalt antall svar i denne NHO-undersøkelsen ligger på rundt 3.000 hvert kvartal. Resultatene i NØB vektes til å reflektere NHOs medlemsbase. I siste undersøkelse, som ble gjennomført i begynnelsen av september 2021, besvarte 134 av NBF-medlemmer på Næringslivets økonomibarometer. 

Svarene fra NBFs medlemmer for tredje kvartal viser at pilene i stor grad peker i samme retning som ved forrige undersøkelse. Det er stabilitet i vurderingene fra respondentene. Det store flertallet av våre medlemmer har de siste fem kvartalene meldt om et tilfredsstillende eller godt marked. Etter forholdene går det bra i bilbransjen.

Troen på fremtiden er også på vei opp. Etter et 2020 dominert av pessimisme ser bedriftene mer positivt på situasjonen og utviklingen de neste seks til tolv månedene. Men det er noen utfordringer. Dette kommer til syne rundt forventninger til markedet fremover og til utviklingen i driftsresultat. En mulig forklaringsvariabel er leveringsutfordringene som følge av mangel på halvledere.

Den aller største hinderet for nye investeringer og vekst er tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Mange opplever at de ikke kan øke kapasiteten på verkstedet eller i salgshallen fordi de ikke får tak i fagarbeidere eller selgere. Man er også redd for at rammebetingelsene vil endre seg. Hvordan ser avgiftene ut neste år, hva med innføring av merverdiavgift på elbiler, kommer det bompenger, vil folk få kjøre osv. Dette skaper usikkerhet.  

Markedssituasjonen

Respondentene ble bedt om å vurdere markedssituasjonen for bedriften. 62% melder om god markedssituasjon mens 34% oppfatter den som tilfredsstillende. Tilsvarende andel fra forrige måling for andre kvartal var henholdsvis 55% og 42%. Andelen som har vurdert markedssituasjonen som dårlig, har ligget jevnt lavt gjennom 2021.

Markedsutsiktene

Når det gjelder utsiktene fremover for de neste seks til tolv månedene, utgjør andelen som vurderer en uendret situasjon 67%. Dette er en økning sammenlignet med hva respondentene meldte om i forrige kvartal. Samtidig er andelen som forventer en bedring fremover redusert i forhold til verdiene fra forrige kvartal. Andelen som vurderer en nedgang utgjør 11%, tilsvarende forrige kvartal utgjorde 8%.

Tallene viser dermed at to av tre respondenter forventer at markedet neste seks til tolv måneder vil være uendret i forhold til i dag og at vel en av fem forventer en økning.

Markedsindeks

Basert på besvarelsene fra medlemmene på markedssituasjon og markedsutsikter, kan det utledes en markedsindeks ved å se på differansen mellom positive og negative svar, se figuren under. Denne viser andelen bedrifter som svarer at situasjonen er god eller skal bedres fratrukket andelen som svarer at situasjonen er dårlig eller forventes forverres. Grafen kan tolkes ved at en positiv nettoverdi gir uttrykk for en økning og vekst i produksjonen. Som figuren viser, er det en vekst i vurderingen av markedssituasjonen gjennom flere kvartaler, men samtidig en nedgang i markedsutsiktene siste kvartal.

Utsikter for salgspriser, driftsresultat og investeringer

Bedriftene har vurdert utsiktene neste seks til tolv måneder på tre områder. Dette er salgspriser, driftsresultat og investeringer. Figuren under viser differansen i positive og negative svar. Investeringstakten forventes å stige neste periode. Når det gjelder salgspriser, viser forventningene en uendret takt. Trendkurven på driftsresultat er endret og denne peker nå noe ned i forhold til foregående kvartaler.

Sysselsetting og arbeidskraftsbehov

Medlemmene ble også bedt om å gi en vurdering av utsiktene for sysselsetting inneværende år. Figuren under viser måling gjort i tredje kvartal fra 2017 til 2021, altså de siste fem årene. Følgelig ligger vurderinger gjort under korona i besvarelsen, som viser at andelen som forventer en bedring eller uendret situasjon fremover er økt og at en lavere andel forventer forverring.

Når det gjelder bedriftenes forventninger til arbeidskraftbehov tre måneder, så forventes det fortsatt nedgang i oppsigelser og permitteringer. Etter en periode med fallende trend, viser figuren under en økning i forventningen rundt gjennomføring av nedbemanninger ved naturlig avgang kommende tremånedersperiode.  

Hinder for ekspansjon og nye investeringer

Tilbakemeldingene i undersøkelsen viser at medlemmene vurderer manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft som det største hinderet for ekspansjon og nye investeringer. Lite forutsigbare rammebetingelser og økte innkjøpspriser er også pekt på som store utfordringer. Redusert omsetning og synkende ordreinngang følger deretter.

Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft vurderes nå som en større utfordring blant respondentene i forhold til forrige kvartal.  

 

Informasjon om Næringslivets økonomibarometer

Næringslivets økonomibarometer (NØB) er en kvartalsvis undersøkelse. Undersøkelsen går til daglig leder i alle medlemsbedrifter (hovedenheter) med flere enn 2 ansatte. Historisk hadde undersøkelsen normalt rundt 2000 svarbedrifter.  Det siste året har responsfrekvensen økt, og antall svar har ligget over 3000 hvert kvartal. I 2.kvartal 2021 utgjorde NBFs medlemmer 153 av respondentene. 

Resultatene i NØB vektes til å reflektere NHOs medlemsbase.

NHOs medlemsundersøkelse

I tillegg til Næringslivets Økonomibarometer (omtalt nærmere over) gjennomfører NHO månedlige medlemsundersøkelser, hvor også NBFs medlemmer bidrar med gode tilbakemeldinger, temperaturmålinger og forventninger fremover. Siste medlemsundersøkelse ble gjennomført i perioden 29. september til 4. oktober, og resultatene fra denne vises under. Medlemsbedriftene har svart på spørsmål om områder som markedssituasjon, omsetning, ordrereserve, salgspriser og sysselsetting.

Informasjon om medlemsundersøkelsen

Tallene på denne siden er hentet fra NHOs medlemsundersøkelser som er gjennomført i perioden mars 2020 til dags dato. Undersøkelsene er gjennomført ved bruk av webskjema som er sendt til alle NHOs medlemsbedrifter. Alle visualiseringene på denne siden er oppdatert med tall fra siste måling, der ikke annet er oppgitt. 

Resultatene er ikke vektet for bedriftenes størrelse eller bransjetilhørighet. En stemme er en stemme, enten bedriften er liten eller stor og uavhengig hvilken bransje den representerer.  

 

Kontaktinformasjon