Nøkkeltall om bilbransjen

NBF (Norges Bilbransjeforbund) organiserer rett i overkant av 1500 bedrifter med rundt 25 000 årsverk over hele landet. NBF er en landsdekkende interesseorganisasjon for bedrifter som driver bilvirksomhet eller bilrelatert virksomhet, og vi er tilsluttet NHO som bransje- og arbeidsgiverorganisasjon. 

Bilbransjen selger, reparerer og vedlikeholder biler fra Lindesnes i syd til Nordkapp i nord. Vi gjør det meste som skal og bør gjøres med bilen fra den kommer til landet til den blir resirkulert. Gjennom hele bilens livsløp er bilbransjen en sentral aktør. Bilen er vår virksomhets livsgrunnlag. En viktig del NBFs arbeid er å formidle tall og fakta om bil og bilbransjen.

I Norge er det over 5,6 millioner kjøretøy når vi inkluderer tilhengere. Personbiler, varebiler, lastebiler, motorsykler, busser og mye mer. De gjør at enkeltpersoner, familier, bedrifter og hele samfunnet går rundt.

Ved utgangen av 2022 var det registrert 598.708 elektriske personbiler. Dette representerer en vekst på 30% i forhold til utgangen av 2021. Elektriske biler utgjør 20,9% av personbilparken ved årsskiftet. 

Andelen elektriske varebiler utgjør til sammenligning 4,3% av varebilparken. Tilsvarende for buss er 5,4%. For lastebilsegmentet er el-andelen under 1% av kjøretøybestanden for lastebiler. 

Bilen er en forutsetning for økonomisk vekst og mobilitet. Bilen bidrar til at familier får hverdagen til å gå rundt, og at bedrifter får tak i arbeidskraft og solgt sine varer og tjenester.

Mange tror at bilene i Norge er nye og moderne. Det er ikke helt riktig. Vi selger veldig mange elektriske biler for eksempel, det er bra. Samtidig lever bilene fryktelig lenge i landet vårt. Kjøretøyparken i Norge er gammel sammenlignet med mange europeiske land. På den ene siden er det fint, vi utnytter ressursene. På den andre gjør det at utslippene er høyere enn de trenger å være, og at bilparken totalt sett ikke er så trafikksikker som den kunne ha vært. For å få et raskt grønt skifte og komme enda nærmere nullvisjonen om ingen hardt skadde eller drepte i trafikken bør snittalderen gå ned.

I perioden 2012-2013 ble vrakpanten hevet fra kr. 2.000 til kr. 3.000 pr bil. Vi ser en markant økning av antall vrakinger mot pant i dette tidsrommet.

Fra 2014 til 2019 var antallet vrakinger ganske stabilt på personbil og litt økende på varebil. I 2020 fikk vi ett markant fall av vrakinger mot pant på ca. 5,3% på personbiler og 6,1% på varebiler.

Vrakpanten er for tiden på kr. 3.000 og har vært uendret fra 2013 – d.d.

Grafen under viser at for personbiler har gjennomsnittsalder ved vraking gått fra 17,5 år i 2000 til 18,4 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert mellom 18,1 år og 18,4 år. For varebiler ser vi at gjennomsnittsalder ved vraking ligger en del lavere enn hos personbiler. Her har gjennomsnittsalder gått fra 14,6 år i 2020 til 15,7 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert fra 15,5 år til 15,7 år. 

Både personbiler og varebiler har betydelig lengst levetid i de nordligste fylkene. Nordland, Troms og Finnmark har alle en gjennomsnittalder på vraking av personbiler på over 20 år og over 18 år på varebiler.

Oslo-registrerte kjøretøy har kortest levetid av alle i fylkesoversikten. Gjennomsnittsalder på vraking av personbiler skjer allerede ved 15,4 år og 11,9 år på varebiler. Vi ser at varebiler lever 63% lenger i Troms og Finnmark enn i Oslo. Det samme tallet for personbil er 35%.

Når noen skaffer seg en ny bil registreres den. En statistikk over registreringer, registreringsstatistikk, sier noe om hvor mange biler som får ny eier. De siste årene har cirka 150 000 nordmenn kjøpt en helt ny bil, men faktisk så er det tre ganger så mange som kjøper en bruktbil.

I 2020 ble det registrert noe færre nyregistrerte varebiler, lastebiler og busser enn i 2019, mens det ble om lag like mange nyregistrerte personbiler. Med over en halv million eierskifter ble det satt ny bruktbilrekord i 2020, og i snitt byttet over 1 400 personbiler eier hver dag. Tallene hittil i 2021 viser en god utvikling i antall nyregistreringer innenfor flere kjøretøytyper. 

Egentlig er et feil å kalle det drivstofftyper. Men det er ikke så lenge siden stort sett alle biler enten gikk på bensin eller diesel. Nå er det helt annerledes. I år regner vi med at nesten alle nyregistrerte personbiler har elektrisk fremdrift, enten som ren elbil eller både bensin-/dieselmotor og elmotor. For over 50 prosent av de nye personbilene i 2020 var elektrisitet eneste "drivstoff".

På de tunge kjøretøyene er det annerledes. Teknologien er ikke kommet så langt. Der dominerer moderne dieselmotorer fremdeles. Men også der ser vi en utvikling mot blant annet el, for eksempel innenfor bybusser. Innenfor de tyngre er det også en del som nå kan kjøres på gass, og enkelte på hydrogen.

Selv om det selges mange nye elbiler så er det totalt sett ikke veldig mange av alle bilene i Norge. Under 10 prosent.

Vi er på rett vei. Det grønne skiftet har skutt fart. Kombinasjonen av en effektiv politikk og at stadig flere elektriske biler produseres gir resultater. Ser vi nærmere på registreringsstatistikken, utgjør nullutslippsbiler nå over halvparten av alle nyregistrerte personbiler. Også for varebiler utgjør nullutslippsbiler en økende andel av nyregistreringene. Men det er enda et stykke igjen før hele bilparken er grønn, men vi er på vei. 

Utslippene fra veitrafikken er på vei ned. Etter å ha økt fra 1990 til 2007 har utslippene stabilisert seg og blitt redusert etter 2015. Ser vi på CO2-utslippet fra nye personbiler har det også gått markant ned de siste årene.  Målet om at gjennomsnittelig utslipp fra nye personbiler i 2020 ikke skal overstige et gjennomsnitt på 85 g CO2/km ble nådd allerede i 2017. I 2020 var gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler 45 g CO2/km. 

Nordmenn kjører bil fordi de må, og det gjør livene enklere for dem. Bedriftene kjører bil fordi det er effektivt, fleksibelt og helt nødvendig. Ingen andre fremkomstmidler kan frakte noe/noen fra der det/de er til dit de/det skal. Det er helt unikt og gir en enorm frihet.

Totalt tilbakela norskregistrerte kjøretøyer over 43,6 milliarder kilometer i 2020. Personbilene stod for over 33,9 milliarder av disse, tilsvarende nær 78 pst av alle tilbakelagte kilometer. Når vi vet at stadig mer av disse kilometerne gjøres utslippsfritt blir det tydelig at bilen representerer en løsning. En viktig del av fremtidens løsninger på klimautfordringene, flere arbeidsplasser, økonomisk vekst og et godt samfunn.

Store lastebiler er den kjøretøytypen med høyest gjennomsnittlig kjørte kilometer per bil, med omlag 35 000 kilometer årlig. 

Flere nullutslippsbiler og hybridbiler har ført til at disse bilene står for en stadig større andel av samlet kjørelengde. I 2020 utgjorde el- og hybridbiler nær 18 pst av totalt antall kjørte kilometer. 

Nordmenn velger bilen. I de aller fleste reisene vi foretar er det egentlig ikke noe alternativ til bilen. Uavhengig av om du bor i bygd eller by så er det bilen som velges når storhandel skal gjøres, unger med treningsbag skal kjøres til trening eller du skal rekke barnehagen eller middagen.

Bilens sentrale plass i folks hverdag vises også i reisestatistikken. 8 av 10 reiser i 2020 skjedde ved bruk av personbil, en oppgang fra nivået de foregående årene. Selv om mange reiser er kuttet på grunn av pandemien, har mange et transportbehov. Dette er i hovedsak løst ved at flere velger bilen, og færre som benytter offentlig transport, som bane, luft og sjø.

Stadig flere unge ser nå verdien av å ha førerkort og tall fra Statens vegvesen viser at andelen 18-åringer med førerkort har økt fra 46 prosent i 2015 til 54 prosent i 2019. 

Trafikkutviklingen

Tall fra Statens vegvesen viser at trafikken gradvis har tatt seg opp gjennom 2021 i forhold til 2020. Statistikken baserer seg på tall fra 1 000 tellepunkt over hele landet. Så langt i år (jan-aug) har det vært 2,8% over nivået i 2020. For lette og tunge kjøretøy er endringen henholdsvis +2,6% og +4,0%. Figuren under viser utviklingen mnd for mnd i de ulike fylkene sammenlignet med året før.

Bilbransjen lever av flinke folk. Etterspørselen etter fagarbeidere er stor. Vi trenger ungdom som ønsker å reparere biler. Norsk bilbransje skulle ønske at flere tok bilfagene. Bedriftene har plass til unge mennesker som er engasjerte og motiverte. I dag så er det en mangelvare. 

Teknologi og industrifag hadde flere søkere i 2023 enn 2022. Bilfagene hadde i sum en nedgang. Det var 162 færre søkere til kjøretøy. Bilskade, lakk og karosserifaget hadde også en nedgang (-45 søkere). Av alle søknader til videregående utdanningslinjer var 46 prosent til yrkesfagene. Dette er på linje med 2022.

Stadig færre omkommer i trafikkulykker i Norge. Fra 2000 til 2020 er antallet redusert fra 341 personer til 93. Antall hardt skadde er også redusert. Samtidig viser beregninger at den offisielle skadestatistikken underrapporterer antall hardt skadde fordi den baserer seg kun på politirapporterte ulykker. Tall fra legevakt og sykehus viser at det reelle tallet for hardt skadde totalt sett er langt høyere. Det er særlig stor underrapportering av sykkel- og elsparkesykkelulykker. Samferdselsdepartementet har igangsatt et prosjekt med mål om å gi et mer fullstendig bilde over alvorlige skade i trafikken.

Ser vi på antall personskader totalt har det også vært en nedgang siden 2000. Flesteparten av trafikkulykker med personskade involverer personbiler. Med unntak av motorsykler, har alle kjøretøytyper hatt en nedgang i antall trafikkulykker med personskade.

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har sett nærmere på hva som kan forklare nedgangen i antall drepte og hardt skadde siden 2000. TØI finner at 59 pst av nedgangen kan forklares av identifiserbare faktorer.

Av faktorene som kan identifiseres og forklares av 59%-andelen i figuren over, peker TØI på at de tre viktigste faktorene er en tendens til lavere fart, tiltak på vegnettet (eksempelvis bygging av motorvei og midtrekkverk) og sikrere kjøretøy.

Sammenlignet med andre land er trafikksikkerheten i Norge høy. Ifølge en rapport fra European Transport Safety Council (ETSC) er Norge det landet med størst nedgang i antall drepte i trafikken fra 2010-2020, og vi er også landet med lavest antall drepte i trafikken per 1 000 000 innbyggere.

Selv om moderne teknologi gjør bilene stadig sikrere, så er man av og til uheldig. Rykker borti en stolpe, tar sidespeilet, blir påkjørt eller kjører på – det skjer. Da er bilbransjen klar til å hjelpe deg. Vi retter, skifter ut, sveiser og gjør det som trengs for at bilen kommer på veien igjen. Det aller viktigste er at bilen er like god, like trygg som den var. Derfor kan man ikke ta snarveier. Du vil ikke ha en bil tilbake fra verkstedet som er mindre sikker enn den var før skaden oppsto.

Å reparere skader er en stor del av vår næring. Faktisk måtte bilbransjen ta hånd om mer enn én million bilskader i fjor, totalt til en verdi på 18,5 milliarder kroner. Vi håper at så mange som mulig unngår det, men når det skjer er vi klare til å hjelpe.

Antall bilskader i Norge økte med 6 % i 2022 i forhold til året før. Dette kostet nær 18,5 milliarder kroner. Dette er en økning på nesten 13 %. I gjennomsnitt var det 2.760 skader hver dag i 2022.

2022 er første gang skadestatistikken viser mer enn én million skadetilfeller. Gjennomsnittlig kostnad per skadetilfelle i 2022 utgjorde 18.350 kroner.

923.689 av de 1.007.651 skadene i fjor var med personbiler eller varebiler under 3,5 tonn. Skadene hadde en kostnad på 15,3 milliarder kroner, noe som representerer en økning på om lag 6 %. Erstatningsbeløpet en økte med om lag 13 %.

Den største skadetypen i 2022 er kaskoskader (vognskade), og utgjør ca. 35 % av skadetilfellene. Erstatningen for kaskoskader i fjor var drøye ni milliarder kroner. Avanserte biler med mange elektroniske komponenter og sikkerhetssystemer gjør at reparasjoner ofte blir omfattende.

Næringslivets økonomibarometer for 3. kvartal 2023

I alt 172 medlemsbedrifter svarte på undersøkelsen som ligger til grunn for Næringslivets økonomibarometer for tredje kvartal 2023. Dette er 30 færre enn ved forrige måling. Undersøkelsen ble tatt opp i perioden 29. august – 5. september 2023.

Oppsummert vurderer bedriftene fortsatt markedssituasjonen som krevende og mer utfordrende enn ved tidligere kvartalsmålinger. Samtidig er det noen lyspunkter og forsiktig optimisme i tilbakemeldingene rundt markedsutsiktene samt utvikling i salgspriser.  

For den generelle markedssituasjonen, er tilbakemeldingene at det fortsatt er krevende tider. Det er tilnærmet lik tilbakemelding fra respondentene i forhold til forrige kvartalstall når vi ser på differansen mellom positiv og negativ markedsvurdering. Andelen som vurderer situasjonen som god har økt med tre prosentpoeng fra forrige måling, fra 14% til 17%. Imidlertid er det en større andel som melder om dårlig markedssituasjon. Andelen går fra 43% til 45%. 38% vurderer markedssituasjonen som tilfredsstillende. Andelen utgjorde 43% ved forrige måling.  

I forhold til vurderingen av markedsutsiktene for de neste seks månedene har tilbakemeldingene fra medlemsbedriftene også vist en jevn ned nedadgående trend de seneste kvartalene, hvor en stadig lavere andel melder om bedring/økning. Det var et forsiktig taktskifte for første kvartal 2023 ved at en mindre andel vurderer situasjonen som krevende/nedgang. Trenden videreføres for andre og tredje kvartal, men en noe høyere andel som venter bedring og en lavere andel som venter forverring. Utslagene fra forrige måling er relativt små, men pilene peker fortsatt oppover.

For tredje kvartal melder 4% av respondentene om en bedring. Tilsvarende var 3% ved forrige måling. 48% forventer en forverring eller nedgang i markedsutsiktene, mot 51% forrige kvartal. Andelen som vurderer uendret situasjon utgjør 47%, mot 46% ved forrige måling.

Oppsummert viser markedsindeksen, som er differansen mellom positive og negative svar, en jevn tendens fra foregående kvartalsmåling for markedssituasjonen. Når det gjelder markedsutsiktene, viser imidlertid kurven en positiv utvikling gjennom de tre siste kvartalene, selv om respondentene fortsatt er pessimistiske, også i forhold til øvrige bransjer i NHO-fellesskapet.

Medlemmene ble også spurt om utsiktene for utviklingen i salgspriser, driftsresultat og investeringer de neste 6 månedene. NBF-medlemmene som har svart, gir uttrykk for mer optimisme og positiv utvikling de neste seks måneder knyttet til forventninger rundt salgspriser, men er fortsatt mer pessimistiske enn foregående kvartal rundt investeringer og forventninger rundt utviklingen i driftsresultat. Kun 6% forventer en bedring/økning i salgsprisene og for driftsresultatet, mens kun 3% forventer økning i investeringer neste seks måneder. Også på disse områdene er NBF-respondentene mer pessimistiske enn i øvrige bransjer.   

Sysselsettingsutsiktene er også vurdert av medlemsbedriftene. Her måles endringer i forhold til tilsvarende kvartal i fjor. Her har bildet endret seg mye fra tredje kvartal i 2022. Det er en vesentlig mindre andel som vurderer en bedring/økning i sysselsettingsutsiktene inneværende år sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor. Utsiktene rundt sysselsetting, målt som differanse mellom positive og negative forventninger, ligger på et svært lavt nivå. Kun 3% vurderer en økning i antall ansatte, mens hele 45% vurderer en forverring.

Når det gjelder arbeidskraftsbehov, er det en lavere andel i forhold til forrige måling som svarer at de vurderer oppsigelser. 14% svarer at de vurderer å gjennomføre oppsigelser neste tre måneder. 20% svarte ja på dette spørsmålet forrige måling. Det er tilnærmet uendret andel (14%) enn ved forrige måling som vurderer å gjennomføre permitteringer. Da svarte 15% ja på dette spørsmålet. Hele 42% av respondentene vurderer å gjennomføre nedbemanninger ved naturlig avgang. Andelen som vurderer dette, har økt betydelig fra de to forrige målingene.

Forhold som er til hinder for ekspansjon og nye investeringer

Bedriftene ble også spurt om ekspansjonsplaner og investeringer. I likhet med forrige måling er det økte innkjøpspriser som vurderes som det største hinderet for ekspansjon og nye investeringer. Dernest blir synkende omsetning/ordretilgang trukket frem. Vi ser også at lite forutsigbare rammebetingelser og reduserte salgspriser vurderes som utfordrende i forhold til videre ekspansjon og investeringer. Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft vurderes nå i noe mindre grad som et hinder, men her vet vi det er store individuelle forskjeller yrkesgrupper imellom.

Markedsindeks

Basert på besvarelsene fra medlemmene på markedssituasjon og markedsutsikter, kan det utledes en markedsindeks ved å se på differansen mellom positive og negative svar, se figuren under. Denne viser andelen bedrifter som svarer at situasjonen er god eller skal bedres fratrukket andelen som svarer at situasjonen er dårlig eller forventes forverres. Grafen kan tolkes ved at en positiv nettoverdi gir uttrykk for en økning og vekst i produksjonen. Som figuren viser, er det nå en jevn tendens for vurderingen av markedssituasjonen etter flere kvartaler med fall. Dette har også vært tilfelle for markedsutsiktene gjennom flere kvartaler, men i de siste tre kvartalene peker pilene oppover.

Utsikter for salgspriser, driftsresultat og investeringer

Bedriftene har vurdert utsiktene neste seks måneder på tre områder. Dette er salgspriser, driftsresultat og investeringer. Figuren under viser differansen i positive og negative svar. Investeringstakten forventes å synke også neste periode. Når det gjelder driftsresultat viser forventningene nå en negativ endring etter positiv vurdering forrige måling. Trendkurven for salgspriser har nå snudd og viser en positiv trend.

Sysselsetting og arbeidskraftsbehov

Medlemmene ble også bedt om å gi en vurdering av utsiktene for sysselsetting inneværende år. Figuren under viser måling gjort i tredje kvartal fra 2019 til 2023, altså de siste fem årene. Følgelig ligger vurderinger gjort under korona i besvarelsen. Andelen som vurderer en forverring er økt mot siste måling, samtidig som andelen som forventer en bedring er vesentlig redusert.

Hinder for ekspansjon og nye investeringer

Tilbakemeldingene i undersøkelsen viser at medlemmene vurderer økte innkjøpspriser som det største hinderet for ekspansjon og nye investeringer. Synkende omsetning/ordretilgang blir pekt på som den nest største utfordringen. Videre følger lite forutsigbare rammebetingelser og reduserte salgspriser. Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft har lenge vært vurdert som det viktigste hinderet for ekspansjon og nye investeringer, men anses nå som femte viktigste hinder.

Resultatene fra NHOs medlemsundersøkelse for september er klare

NHOs niende medlemsundersøkelse i år ble gjennomført i perioden 29. august - 5. september.

179 respondenter fra medlemsmassen til NBF besvarte undersøkelsen, dette er 55 flere enn ved forrige medlemsundersøkelse. Det er ikke vektet for bedriftenes størrelse. Det betyr at alle stemmer teller likt, enten bedriften er liten eller stor. 

Bedriftene som har svart melder om noe svekket nåsituasjon og lavere fremtidsutsikter. Det er overvekt av pessimister i alle fylker.

NHOs medlemsundersøkelse i september viser at 22% av respondentene vurderer den generelle markedssituasjonen i sin bedrift som god. Dette er opp to prosentpoeng fra forrige måling. Andelen som melder om dårlig markedssituasjon, er 32%. I august var denne andelen 29%, i juli 37% og i juni 38%. 45% vurderer situasjonen som tilfredsstillende.

Generelt er medlemmene som har svart i august mer negative rundt sin vurdering av den generelle markedssituasjonen i forhold til forrige måling. Differansen mellom god og dårlig, altså netto positiv, utgjør -10,1 i september, mot -8,9 i august, -18,0 i juli og -15,5 i juni.

Utsiktene for de kommende neste seks månedene har vist noen positive signaler gjennom de siste målingene, målt på andelen som vurderer en bedring fremover. I september svarte 8% at de vurderer markedsutsiktene for sin bedrift de neste seks månedene som positive i form av en bedring/økning. I august var andelen 4%. Tilsvarende var andelen 10% i juli. 42% forventer uendrede markedsutsikter, mens 49% forventer en forverring eller nedgang. Denne andelen er betydelig opp sammenlignet med forrige måling.

Selv om en noe høyere andel forventer bedring/økning i markedsutsiktene, vurderer i sum respondentene markedsutsiktene totalt sett som svake og utfordrende. Trenden er ned fra august når vi ser på differansen mellom god og dårlig. Differansen mellom bedring og forverring er i denne målingen -41,2. Tilsvarende utgjorde differansen -35,5 i august, -38,0 i juli og -34,7 i juni.

Hovedresultatene oppsummert:

· Vurderingen av nåsituasjonen er forverret i forhold til august. Netto positiv går fra -8,9 til -10,1.

· 22% sier markedssituasjonen er god, 32% melder om at situasjonen er dårlig og 45% tilfredsstillende.

· Fremtidsutsiktene er negative: 49% venter en forverring av markedssituasjonen de neste seks månedene. 8% forventer bedring, mens 42% vurderer uendret markedssituasjon.

· Netto positiv går fra -35,5 i august til -41,2 i september.

· Det er overvekt av pessimister i nær alle bransjer. Størst er pessimismen i mediebedriftene (MBL), bygg og anlegg (BNL) og bilbransjen (NBF).

Spørsmålene vi stilte var:

· Hvordan vurderes den generelle markedssituasjonen for din bedrift?

· Hvordan vurderes markedsutsiktene for din bedrift de neste seks månedene – sett bort fra normale sesongvariasjoner?

I augustmålingen stilte vi noen tilleggsspørsmål om utsalgspriser

10. august kom den gledelige nyheten at prisstigningen i Norge trolig passerte toppen i juni. For både samlet prisvekst og kjerneinflasjonen avtok tolvmånedersveksten fra juni til juli. Det taler for at rentetoppen heller ikke er langt unna. Styringsrenten vil med stor sannsynlighet bli hevet fra 3,75 til 4 prosent i august, men deretter er det trolig neppe mer enn én "kvarting" til i vente.

Men selv om inflasjonen har toppet ut, er prispresset fortsatt høyt i Norge. Kampen mot inflasjonen er ikke "vunnet". Det understøttes av medlemsbedriftenes svar i denne medlemsundersøkelsen. I januar spurte vi våre medlemsbedrifter om deres prisingsadferd. I august har vi gjentatt disse spørsmålene, og lagt til noen.

Her er funnene fra hva NBF-medlemmene som har svart (124 respondenter):

· 27% av bedriftene ser for seg å øke prisene mer enn den generelle prisveksten.

· Hele 76% av de som skal øke sine priser mer enn den generelle prisveksten oppgir økte lønnskostnader som én av flere årsaker til dette.

· 62% oppgir økte innsatsvarepriser som årsak.

· En drøy femtedel (21%) oppgir svakere kronekurs som årsak. I tillegg virker jo kronekursen indirekte inn på innsatsvareprisene.

· Verdt å merke seg er også at vel to av fem (41%) oppgir forventninger om økte kostnader fremover som årsak til raskere prisjustering nå. Dette må sees i sammenheng med at mange av bedriftene ikke justerer prisene så ofte (jf. under), som betyr at de ved justeringene må ta høyde for fremtidige forventede kostnadsøkninger. Slik kan høy prisvekst via forventningene bidra til å avle fortsatt høy prisvekst.

· Av de bedriftene som ikke vil øke sine priser mer enn den generelle prisveksten, oppgir fire av fem (80%) at dette er fordi markedet ikke tåler det. Folk har fått dårligere råd som følge av økte renter og høy prisvekst, og både forbruksetterspørsel og aktivitet er dempet. Slik kan høyere rente virke dempende på prisveksten.

· Mer enn hver tredje bedrift (34%) justerer nå prisene hyppigere enn de gjorde før pandemien. I all hovedsak (88%) skyldes dette raskere kostnadsøkninger enn før. Hyppigere prisendringer virker i seg selv inflasjonsdrivende, fordi kostnadsøkninger sendes raskere videre i verdikjeden.

· Gjennomsnittsbedriftene justerer prisene sine sjelden. Nesten halvparten (44%) bare årlig, eller sjeldnere enn det. Ytterligere en drøy firedel (27%) bare halvårlig. Dette tilsier at det fortsatt ligger prisøkninger i "pipeline", ettersom kostnadsøkninger gradvis sendes videre. Inntil så skjer, er det bunnlinjen som tar støyten.

Bedriftenes prisingsadferd peker ikke mot høyere prisvekst fremover, men snarere mot at prisveksten vil kunne holde seg høy en stund, ettersom annen- og tredjerundeeffekter spiller seg ut.