Nøkkeltall om bilbransjen

Bil som kjører inn i solnedgangen. Vei omgitt av trær.

Hvor mange biler er det i Norge? Hvor viktig er bilen for folks hverdag? Hvordan påvirker koronakrisen bilbransjen? På denne siden finner du svar på dette – og mer om hvordan fremtiden ser ut for bilene og for bilbransjen.

Om NBF

NBF (Norges Bilbransjeforbund) organiserer i overkant av 1 300 bedrifter med 23 000 årsverk over hele landet. NBF er en landsdekkende interesseorganisasjon for bedrifter som driver bilvirksomhet eller bilrelatert virksomhet, og vi er tilsluttet NHO som bransje- og arbeidsgiverorganisasjon. 

Bilbransjen selger, reparerer og vedlikeholder biler fra Lindesnes i syd til Nordkapp i nord. Vi gjør det meste som skal og bør gjøres med bilen fra den kommer til landet til den blir resirkulert. Gjennom hele bilens livsløp er bilbransjen en sentral aktør. Bilen er vår virksomhets livsgrunnlag. En viktig del NBFs arbeid er å formidle tall og fakta om bil og bilbransjen.

 

Kjøretøyparken

Foto: Anders Jilden/Unsplash

I Norge er det over 5,6 millioner kjøretøy. Personbiler, lastebiler, motorsykler, busser og mye mer. De gjør at enkeltpersoner, familier, bedrifter og hele samfunnet går rundt.

Bilen er en forutsetning for økonomisk vekst og mobilitet. Bilen bidrar til at familier får hverdagen til å gå rundt, og at bedrifter får tak i arbeidskraft og solgt sine varer og tjenester.

Mange tror at bilene i Norge er nye og moderne. Det er ikke helt riktig. Vi selger veldig mange elektriske biler for eksempel, det er bra. Samtidig lever bilene fryktelig lenge i landet vårt. Kjøretøyparken i Norge er gammel sammenlignet med mange europeiske land. På den ene siden er det fint, vi utnytter ressursene. På den andre gjør det at utslippene er høyere enn de trenger å være, og at bilparken totalt sett ikke er så trafikksikker som den kunne ha vært. For å få et raskt grønt skifte og komme enda nærmere nullvisjonen om ingen hardt skadde eller drepte i trafikken bør snittalderen gå ned.

Statistikk om vraking

I perioden 2012-2013 ble vrakpanten hevet fra kr. 2.000 til kr. 3.000 pr bil. Vi ser en markant økning av antall vrakinger mot pant i dette tidsrommet.

Fra 2014 til 2019 var antallet vrakinger ganske stabilt på personbil og litt økende på varebil. I 2020 fikk vi ett markant fall av vrakinger mot pant på ca. 5,3% på personbiler og 6,1% på varebiler.

Vrakpanten er for tiden på kr. 3.000 og har vært uendret fra 2013 – d.d.

Grafen under viser at for personbiler har gjennomsnittsalder ved vraking gått fra 17,5 år i 2000 til 18,4 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert mellom 18,1 år og 18,4 år. For varebiler ser vi at gjennomsnittsalder ved vraking ligger en del lavere enn hos personbiler. Her har gjennomsnittsalder gått fra 14,6 år i 2020 til 15,7 år i 2020. De siste fem årene har gjennomsnittsalderen ved vraking variert fra 15,5 år til 15,7 år. 

Både personbiler og varebiler har betydelig lengst levetid i de nordligste fylkene. Nordland, Troms og Finnmark har alle en gjennomsnittalder på vraking av personbiler på over 20 år og over 18 år på varebiler.

Oslo-registrerte kjøretøy har kortest levetid av alle i fylkesoversikten. Gjennomsnittsalder på vraking av personbiler skjer allerede ved 15,4 år og 11,9 år på varebiler. Vi ser at varebiler lever 63% lenger i Troms og Finnmark enn i Oslo. Det samme tallet for personbil er 35%.

Vrakpant

Det er ulike ordninger for utbetaling vrakpant avhengig av kjøretøytype. Skatteetaten administrerer vrakpantordningen for vraking av bil og andre kjøretøy.

Vrakpanten er 3 000 kroner for personbil, varebil, campingbil, campingvogn, snøscooter og minibuss/buss under 6 meter og 500 kroner for moped og motorsykkel. Les mer om satsene for ulike kjøretøygrupper og nærmere om hvordan ordningen fungerer på Skatteetatens nettsider.

Registreringsstatistikk

Når noen skaffer seg en ny bil registreres den. En statistikk over registreringer, registreringsstatistikk, sier noe om hvor mange biler som får ny eier. De siste årene har cirka 150 000 nordmenn kjøpt en helt ny bil, men faktisk så er det tre ganger så mange som kjøper en bruktbil.

I 2020 ble det registrert noe færre nyregistrerte varebiler, lastebiler og busser enn i 2019, mens det ble om lag like mange nyregistrerte personbiler. Med over en halv million eierskifter ble det satt ny bruktbilrekord i 2020, og i snitt byttet over 1 400 personbiler eier hver dag. Tallene for første halvår 2021 viser en god utvikling i antall nyregistreringer innenfor flere kjøretøytyper. 

Detaljert registreringsstatistikk fra OFV:

Dersom man ønsker mer detaljert statistikk om bilmarkedet og kjøretøyparken har NBF en samarbeidsavtale med Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) som gir NBFs medlemmer bedre betingelser og gode rabattordninger på de ulike produktene fra OFV.

Mer informasjon om avtalen finnes her: https://www.nbf.no/medlemskap-i-nbf/Innkjopsavtaler/opplysningsradet-for-veitrafikken-ofv/

OFV publiserer månedlig registreringstatistikk på sine sider: https://ofv.no/

 

Drivstofftyper

Foto: CHUTTERSNAP/Unsplash

Egentlig er et feil å kalle det drivstofftyper. Men det er ikke så lenge siden stort sett alle biler enten gikk på bensin eller diesel. Nå er det helt annerledes. I år regner vi med at nesten alle nyregistrerte personbiler har elektrisk fremdrift, enten som ren elbil eller både bensin-/dieselmotor og elmotor. For over 50 prosent av de nye personbilene i 2020 var elektrisitet eneste "drivstoff".

På de tunge kjøretøyene er det annerledes. Teknologien er ikke kommet så langt. Der dominerer moderne dieselmotorer fremdeles. Men også der ser vi en utvikling mot blant annet el, for eksempel innenfor bybusser. Innenfor de tyngre er det også en del som nå kan kjøres på gass, og enkelte på hydrogen.

Selv om det selges mange nye elbiler så er det totalt sett ikke veldig mange av alle bilene i Norge. Under 10 prosent.

Vi er på rett vei. Det grønne skiftet har skutt fart. Kombinasjonen av en effektiv politikk og at stadig flere elektriske biler produseres gir resultater. Ser vi nærmere på registreringsstatistikken, utgjør nullutslippsbiler nå over halvparten av alle nyregistrerte personbiler. Også for varebiler utgjør nullutslippsbiler en økende andel av nyregistreringene. Men det er enda et stykke igjen før hele bilparken er grønn, men vi er på vei. 

Enova gir støtte til elektriske varebiler

Enova støtter virksomheter ved kjøp av ny varebil med inntil 50 000 kroner hvis man velger en elektrisk varebil. I starten av august 2021 hadde Enova bidratt med støtte til over 24 000 elvarebiler. Støttetilbudet er en del av Nullutslippsfondet, som har som mål å kutte klimagassutslipp i næringstransporten gjennom en effektiv utrulling av nullutslippsløsninger. Enova støtter kjøp av nye elvarebiler og tilhørende ladere. Bilforhandleren søker for kunden ved bestilling av bil. Laderen søker man selv om støtte til når bilen er utlevert. Kjøretøyet må være en hel-elektrisk varebil klasse 2 med tillatt totalvekt under 4 250 kg. Ikke alle bilmodeller kan nødvendigvis få støtte, da støtten er knyttet til eventuell merkostnad sammenlignet med en tilsvarende fossilbil. Støttetilbudet gjelder kun ved førstegangsregistrering av bilen. Enova støtter ikke bruktbiler eller bruktimport. Les mer her.

Utslipp av klimagasser

Utslippene fra veitrafikken er på vei ned. Etter å ha økt fra 1990 til 2007 har utslippene stabilisert seg og blitt redusert etter 2015. Ser vi på CO2-utslippet fra nye personbiler har det også gått markant ned de siste årene.  Målet om at gjennomsnittelig utslipp fra nye personbiler i 2020 ikke skal overstige et gjennomsnitt på 85 g CO2/km ble nådd allerede i 2017. I 2020 var gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler 45 g CO2/km. 

Kjøretøybruk

Foto: Jamie Street/Unsplash

Nordmenn kjører bil fordi de må, og det gjør livene enklere for dem. Bedriftene kjører bil fordi det er effektivt, fleksibelt og helt nødvendig. Ingen andre fremkomstmidler kan frakte noe/noen fra der det/de er til dit de/det skal. Det er helt unikt og gir en enorm frihet.

Totalt tilbakela norskregistrerte kjøretøyer over 43,6 milliarder kilometer i 2020. Personbilene stod for over 33,9 milliarder av disse, tilsvarende nær 78 pst av alle tilbakelagte kilometer. Når vi vet at stadig mer av disse kilometerne gjøres utslippsfritt blir det tydelig at bilen representerer en løsning. En viktig del av fremtidens løsninger på klimautfordringene, flere arbeidsplasser, økonomisk vekst og et godt samfunn.

Store lastebiler er den kjøretøytypen med høyest gjennomsnittlig kjørte kilometer per bil, med omlag 35 000 kilometer årlig. 

Flere nullutslippsbiler og hybridbiler har ført til at disse bilene står for en stadig større andel av samlet kjørelengde. I 2020 utgjorde el- og hybridbiler nær 18 pst av totalt antall kjørte kilometer. 

Nordmenn velger bilen. I de aller fleste reisene vi foretar er det egentlig ikke noe alternativ til bilen. Uavhengig av om du bor i bygd eller by så er det bilen som velges når storhandel skal gjøres, unger med treningsbag skal kjøres til trening eller du skal rekke barnehagen eller middagen.

Bilens sentrale plass i folks hverdag vises også i reisestatistikken. 3 av 4 reiser skjer ved bruk av personbil, og denne andelen har ligget stabilt over tid.

Stadig flere unge ser nå verdien av å ha førerkort og tall fra Statens vegvesen viser at andelen 18-åringer med førerkort har økt fra 46 prosent i 2015 til 54 prosent i 2019. 

Trafikkutviklingen

Tall fra Statens vegvesen viser en nedgang på 6,1 prosent i trafikk på veiene i 2020 i forhold til 2019. Statistikken baserer seg på tall fra 1 200 tellepunkt over hele landet. Nedgangen var størst for tunge kjøretøy (-6.6 prosent) og Viken var fylket med sterkest nedgang i trafikken (-8,1 prosent). 

I mars og april 2020 var trafikken nærmere 25 prosent lavere enn i 2019 for deretter å ta seg gradvis opp. I juli var trafikken 2 prosent høyere enn i 2019. Mot slutten av året ble biltrafikken igjen noe redusert i takt med oppfordringer til mindre sosial kontakt grunnet økt smitte. Trafikken med tunge kjøretøy økte derimot mot slutten av året, trolig på grunn av økt nett- og julehandel ifølge Statens vegvesen. 

 

 

Søkertall til bilfagene

Foto: Maskot/NTB

Bilbransjen lever av flinke folk. Etterspørselen etter fagarbeidere er stor. Vi trenger ungdom som ønsker å reparere biler. Norsk bilbransje skulle ønske at flere tok bilfagene. Bedriftene har plass til unge mennesker som er engasjerte og motiverte. I dag så er det en mangelvare. 

I 2021 var det 1000 færre søkere til vg1 enn i 2020, totalt 73 512 søkere (-1,3 pst). Av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene hadde teknologi- og industrifag størst økning med 270 flere søkere på vg1 enn i 2020. Flere av bilfagene hadde også en positiv utvikling i antall søkere, herunder både skade/lakk (+18,6 pst) og og kjøretøysfaget (+4,6 pst).

Trafikkulykker med personskade

Stadig færre omkommer i trafikkulykker i Norge. Fra 2000 til 2020 er antallet redusert fra 341 personer til 93. Antall hardt skadde er også redusert. Samtidig viser beregninger at den offisielle skadestatistikken underrapporterer antall hardt skadde fordi den baserer seg kun på politirapporterte ulykker. Tall fra legevakt og sykehus viser at det reelle tallet for hardt skadde totalt sett er langt høyere. Det er særlig stor underrapportering av sykkel- og elsparkesykkelulykker. Samferdselsdepartementet har igangsatt et prosjekt med mål om å gi et mer fullstendig bilde over alvorlige skade i trafikken.

Ser vi på antall personskader totalt har det også vært en nedgang siden 2000. Flesteparten av trafikkulykker med personskade involverer personbiler. Med unntak av motorsykler, har alle kjøretøytyper hatt en nedgang i antall trafikkulykker med personskade.

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har sett nærmere på hva som kan forklare nedgangen i antall drepte og hardt skadde siden 2000. TØI finner at 59 pst av nedgangen kan forklares av identifiserbare faktorer.

Av faktorene som kan identifiseres og forklares av 59%-andelen i figuren over, peker TØI på at de tre viktigste faktorene er en tendens til lavere fart, tiltak på vegnettet (eksempelvis bygging av motorvei og midtrekkverk) og sikrere kjøretøy.

Sammenlignet med andre land er trafikksikkerheten i Norge høy. Ifølge en rapport fra European Transport Safety Council (ETSC) er Norge det landet med størst nedgang i antall drepte i trafikken fra 2010-2020, og vi er også landet med lavest antall drepte i trafikken per 1 000 000 innbyggere.

 

En ny bil er 40 prosent sikrere enn en 10 år gammel bil

En studie fra Transportøkonomisk Institutt (2018) viser at bilenes passive sikkerhet i gjennomsnitt har økt med 4,2 prosent per år. Sannsynligheten for å bli drept eller hardt skadd er om lag 40 prosent lavere i en ny bil sammenlignet med en 10 år gammel bil.

Les mer om studien her: https://www.toi.no/forskningsomrader/trafikksikkerhet/en-ny-bil-er-40-prosent-sikrere-enn-en-10-ar-gammel-bil-article34682-220.html

Skadestatistikk

Selv om moderne teknologi gjør bilene stadig sikrere så er man av og til uheldig. Rykker borti en stolpe, tar sidespeilet, blir påkjørt eller kjører på – det skjer. Da er bilbransjen klar til å hjelpe deg. Vi retter, skifter ut, sveiser og gjør det som trengs for at bilen kommer på veien igjen. Det aller viktigste er at bilen er like god, like trygg som den var. Derfor kan man ikke ta snarveier. Du vil ikke ha en bil tilbake fra verkstedet som er mindre sikker enn den var før skaden oppstod.

Å reparere skader er en stor del av vår næring. Faktisk måtte bilbransjen ta hånd om over 900 000 skader i fjor, totalt til en verdi på 15,5 milliarder. Vi håper at så mange som mulig unngår det, men når det skjer er vi klare til å hjelpe.

Næringslivets økonomibarometer

Foto: William Iven/Unsplash

Koronaviruset har rammet norsk næringsliv hardt. Bilbransjen er ikke skjermet for effektene, og mange bedrifter opplever en krevende situasjon.

Med mange ben å stå på går bransjen generelt godt. Og bilbransjen er tuftet på endringsvilje. Ny teknologi, høye krav fra kunder, hard konkurranse og endrede rammevilkår har gjort bilbransjen innovativ og endringsdyktig. Derfor tåler vi en støyt selv når landets økonomi er usikker. Arbeidsplassene er trygge og arbeider man i bilbransjen vil man alltid få nye utfordringer.

Næringslivets økonomibarometer for 2. kvartal 2021

Næringslivets økonomibarometer (NØB) er en kvartalsvis undersøkelse som går til daglig leder i alle NHOs medlemsbedrifter (hovedenheter) med flere enn 2 ansatte. Antall svar ligger på rundt 3000 hvert kvartal. I sist undersøkelse gjennomført i mai 2021 utgjorde  NBFs medlemmer 153 av respondentene. 

Svarene fra NBFs medlemmer viser at pilene peker i hovedsak i riktig retning. Det store flertallet av våre medlemmer har de siste fire kvartalene meldt om et tilfredsstillende eller godt marked. Etter forholdene går det bra i bilbransjen.

Troa på fremtiden er også på vei opp. Etter et 2020 dominert av pessimisme har bedriftene begynt å se mer positivt på utviklingen de neste seks til tolv månedene. Men vi har noen utfordringer.

Den aller største hinderet for nye investeringer og vekst er tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Mange opplever at de ikke kan øke kapasiteten på verkstedet eller i salgshallen fordi de ikke får tak i fagarbeidere eller selgere. Man er også redd for at rammebetingelsene vil endre seg. Hvordan ser avgiftene ut neste år, kommer det bompenger, vil folk få kjøre osv. skaper usikkerhet.  

 

Informasjon om Næringslivets økonomibarometer

Næringslivets økonomibarometer (NØB) er en kvartalsvis undersøkelse. Undersøkelsen går til daglig leder i alle medlemsbedrifter (hovedenheter) med flere enn 2 ansatte. Historisk hadde undersøkelsen normalt rundt 2000 svarbedrifter.  Det siste året har responsfrekvensen økt, og antall svar har ligget over 3000 hvert kvartal. I 2.kvartal 2021 utgjorde NBFs medlemmer 153 av respondentene. 

Resultatene i NØB vektes til å reflektere NHOs medlemsbase.

NHOs medlemsundersøkelse

I tillegg til Næringslivets Økonomibarometer (omtalt nærmere over) gjennomfører NHO månedlige medlemsundersøkelser, hvor også NBFs medlemmer bidrar med gode tilbakemeldinger, temperaturmålinger og forventninger fremover. Dette er viktige signaler, ikke bare i forhold til pandemisituasjonen, men også i forhold til løpende og ordinær drift. Siste medlemsundersøkelse ble gjennomført i perioden 31. august til 6. september, og resultatene fra denne er nå klare. Medlemsbedriftene har svart på spørsmål om områder som markedssituasjon, omsetning, ordrereserve, salgspriser og sysselsetting.

Hovedbildet er at besvarelsene i september viser stabilitet i tilbakemeldingene. Svarene i undersøkelsen er ikke sesongjustert, og det er heller ikke vektet for bedriftenes størrelse.

Her er noen funn og trender fra den månedlige medlemsundersøkelsen gjennomført i september:

Generell markedssituasjon

Andelen bedrifter som vurderer markedssituasjonen som god holder seg på om lag samme nivå som i august. Siden inngangen til 2021 har trenden vært at stadig større andel vurderer situasjonen som god. Blant alle landsforeningene i NHO-fellesskapet, er NBFs medlemmer blant topp tre når det gjelder andelen som vurderer markedssituasjonen som god.

 

Omsetning

Andelen bedrifter som svarer at de opplever redusert omsetning har økt noe de to siste månedene.  De som opplever mer enn 25 prosent redusert omsetning er fortsatt på et svært lavt nivå. Andelen utgjør tre prosent.

 

 

Medlemmene har også gitt uttrykk for sine forventninger til de neste tre måneder. Tilbakemeldingene i september versus tilsvarende i august, viser en nedgang i andelen som forventer høyere omsetning. Ser vi tilbakemeldingen i en litt lengre tidsserie, viser vurderingene at andelen som forventer er temmelig lik. Svarene ble gitt på de ulike tidspunktene i undersøkelsen i figuren under.

Ordrereserver

Også her tar undersøkelsen for seg to dimensjoner, både sammenligning mot forrige måned og forventninger fremover i tid. Besvarelsene i september viser en svak nedgang i forhold til vurderingene i august og juli. Det samme bildet ser vi når det gjelder forventningene til de neste tre månedene. Sett over en litt lengre tidsperiode har andelen som forventer uendret ordrereserve ligget forholdsvis stabilt de siste månedene.

Salgspriser

Bedriftene gir også sine vurderinger av salgsprisene. Majoriteten forventer også uendrede salgspriser neste tre måneder, og kun fire prosent av de som har svart som har indikert lavere salgspriser. Siden august har andelen som forventer høyere salgspriser gått noe ned.

 

Sysselsetting

Både sammenlignet med forrige måned og til forventninger til neste tre måneder viser besvarelsene fra medlemmene at majoriteten forventer en uendret situasjon rundt sysselsetting. Svært få forventer lavere sysselsetting mens rundt 1 av 6 bedrifter forventer høyere sysselsetting de neste tre månedene. 

 

Konkursrisiko og Likviditetsproblemer

Medlemsundersøkelsen berører også andre elementer. Noen ekstra spørsmål ble tatt inn i medlemsundersøkelsen etter utbruddet av viruspandemien. Når det gjelder konkursrisiko og likviditetsproblemer er det en liten andel som svarer bekreftende på dette. Andelen som opplever likviditetsproblemer i september, var 8 prosent mot 4 prosent i august. Andelen NBF-bedrifter som vurderer at det er reell risiko for å gå konkurs er svært lav, og kun en prosent svarer bekreftende på dette.

 

Oppsummert

Resultatene fra NHOs medlemsundersøkelse i september viser en stabilitet i tallene sammenlignet med tidligere perioder, også når vi ser på tallene i en større tidsserie. Det er enkelte svingninger i forhold til forrige måned, men alt i alt ser det ut som om medlemmene er positive i forhold til forventninger om fremtiden, samtidig som at dagens situasjon og markedsutsikter oppleves som positive. Unntak finnes, og selv om bransjen har klart seg bra under pandemien, er heller ikke bilbransjen fullt ut friskmeldt før Norge er friskmeldt.

 

Informasjon om medlemsundersøkelsen

Tallene på denne siden er hentet fra NHOs medlemsundersøkelser som er gjennomført i perioden mars 2020 til dags dato. Undersøkelsene er gjennomført ved bruk av webskjema som er sendt til alle NHOs medlemsbedrifter. Alle visualiseringene på denne siden er oppdatert med tall fra siste måling, der ikke annet er oppgitt. 

Resultatene er ikke vektet for bedriftenes størrelse eller bransjetilhørighet. En stemme er en stemme, enten bedriften er liten eller stor og uavhengig hvilken bransje den representerer.  

 

Kontaktinformasjon