Mia C. Lindstad er advokat i NBF. Foto: NBF
Medlemmene våre får i økende grad reklamasjoner der forbruker åpenbart har fått hjelp av ulike former for kunstig intelligens (KI) - og ikke av advokat - slik det kan se ut med første øyekast.
Disse reklamasjonene er spekket med paragrafer, Høyesterettsavgjørelser og uttalelser om hva som er gjeldende rett.
Naturlig nok synes medlemmene våre det kan være vanskelig å besvare disse reklamasjonene på egen hånd.
Det kjøper/forbruker ikke har tatt høyde for er at innholdet i reklamasjonen de får generert og spyttet ut ved bruk av KI ikke nødvendigvis er korrekt eller at det som skrives er "sant". Forbruker tror på det som de får presentert – og kan risikere å få helt urealistiske forventninger til hva de har krav på.
Lovvalg
La oss se på et par eksempler hvor reklamasjonen sannsynligvis er KI-generert. I en sak anføres det blant annet:
"Dette forholdet representerer etter vår oppfatning en vesentlig mangel etter kjøpsloven § 17, da bilen ikke er i tråd med det som med rimelighet kunne forventes ved kjøp fra profesjonell aktør."
I dette tilfellet var det kjøp mellom en næringsdrivende og forbruker. Det er følgelig ikke korrekt å vise til kjøpsloven da det er forbrukerkjøpsloven som regulerer forholdet.
Vedlikeholds-intervall
I en annen KI-generert sak anføres det følgende vedrørende intervall for skifte av registerreim:
"Kjøretøyet har i dag gått ca. 181 000 km, og i henhold til produsentens spesifikasjoner er bytteintervall for registerreim satt til 210 000 km."
For det første er antall kilometer feil i henhold til produsentens anbefaling. Det skulle vært 200 000 km. I tillegg foreligger det også en anbefaling om skifte av registerreim basert på antall år. Registerreimen på denne aktuelle bilen skulle vært skiftet etter fem år, dersom dette tidspunktet kommer før antall kjørte kilometer. I dette tilfellet hadde tidsintervallet gått vesentlig over de anbefalte fem årene. Basert på det KI-genererte svaret som forbruker har benyttet i sin reklamasjon er det lett for forbruker å tro at han har en bedre sak enn han faktisk har.
Reklamasjonsreglene
I en sak ble det tatt opp om kjøper hadde reklamert i tide. Kjøper/KI viste til følgende:
"Vi reklamerer innen rimelig tid etter at feilen ble oppdaget. Dette følger av kjøpsloven § 32, og vi viser til Rt. 2007 s. 1274, hvor Høyesterett understreket at reklamasjonsfristen starter når kjøper oppdager eller burde oppdaget mangelen – ikke når varen ble levert."
Henvisningen til dommen i Retstidende var korrekt i dette tilfellet. Det er videre korrekt at det skal reklameres innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget, jf. den relative reklamasjonsfristen. Imidlertid begynner den absolutte reklamasjonsfristen på (2 eller 5 år) å løpe på overleveringstidspunktet. Begge fristene må være oppfylt for at kjøper skal kunne gjøre krav gjeldende. Dommen ovenfor omhandler hvorvidt det var to eller fem år som var den absolutte reklamasjonsfristen for en mobiltelefon.
Det var ingen tvist om hvorvidt det var reklamert i tide etter den relative fristen (rimelig tid). Dette er også tilfellet i saken som det er referert til ovenfor. Her var det et næringskjøp og den absolutte reklamasjonstiden er 2 år. Denne 2 års fristen hadde løpt ut. At kjøper hadde reklamert innen rimelig tid etter at mangelen oppsto hadde følgelig ingen betydning. Kjøper kunne i dette tilfellet ikke gjøre noe krav gjeldende i og med at han reklamerte etter at 2 års fristen var utløpt.
Når det gjelder henvisning til rettspraksis søker for eksempel ChatGPT å tilfredsstille bruker. Dersom du spør ChatGPT om den kan finne en dom som er relevant for din problemstilling vil ChatGPT finne den referansen som den mener er mest sannsynlig. Den vil da typisk foreslå at det er en dom som har referansen Rt, den vil opplyse om et år og en side i Retstidende. Det virker imidlertid ikke som om ChatGPT er så nøye med hva dommen omhandler. Noen eksempler på dette:
Henvisningen til Rt. 2007 s. 1537 og hva som skal ha kommet frem av dommen er bare tull. Saken som er gjengitt i Rt. 2007 s. 1537 gjelder utmåling av straff for fysisk og psykisk mishandling av samboer over lang tid, jf. straffeloven § 219. Høyesterett idømte fengsel i ett år, og oppreisningen ble satt til kr 60 000. Saken gjelder ikke bil eller kjøp i det hele tatt.
Ett annet problem med henvisningene fra KI er at de ikke finnes. Et par eksempel på dette:
Dommen det vises til finnes overhodet ikke. Referansen til Sivillovbok IV gir heller ingen mening.
Et annet eksempel:
Denne referansen er heller ikke riktig. Forbrukerklageutvalget har ikke referanse til RME, men til FKU. Det finnes heller ingen sak som har referansen 2016-3420.
Utfordringen med at kjøper/forbruker benyttet KI til å utferdige reklamasjonskravet sitt er flere. For det første kan kjøper/forbruker få inntrykk av at de har en veldig mye bedre sak enn hva de faktisk har. De får også inntrykk av at deres syn har støtte i lov og i rettspraksis. Dette innebærer at det kan være vanskeligere å overbevise kjøper/forbruker at dette ikke er tilfelle.
Det vi også ser er at reklamasjonskravene blir betydelig mer omfangsrike og har mange flere anførsler som må tilbakevises og gjennomgås. Medlemmene våre har normalt ikke utvidet tilgang til lovdata (hvor dommer offentliggjøres) slik at de ikke får sjekket referansene til de anførte dommene selv.
Reklamasjonskravene virker også ganske overbevisende slik at medlemmene våre kan bli forledet til å tro at forbruker har en god sak – selv om dette ikke egentlig er tilfellet.
Slike reklamasjonssaker tar erfaringsmessig mer tid da usanne og uriktige påstander må håndteres og klargjøres i forhold til de korrekte. Ofte fører dette til at medlemmene våre føler at de trenger hjelp, av for eksempel en advokat, for å få klarhet i hva som er korrekt.
Likevel er det slik at vi nok bare må venne oss til KI – på godt og vondt.
Min oppfordring er – vær kritisk – det er ikke sikkert det som fremkommer i reklamasjonen er korrekt.
Kontakt oss ved behov!
